Apotekfarmasøyter ingen trussel for legene

Forskrivere bør ikke se på farmasøyter som en trussel, men i stedet anse oss som deres nærmeste samarbeidspartnere. Et tettere samarbeid med leger kan skape tverrfaglighet og gjensidig tillit.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ali Mohamad Ali, 4. års medisinstudent ved UiO og utdannet farmasøyt (master i farmasi) ved UiO
FARMASØYTER HAR en bred ekspertise i legemidler i tillegg til kunnskap om sykdom og helse. Reseptarfarmasøyter har tre års utdanning fra høyskole, mens provisorfarmasøyt/master i farmasi/cand.pharm. har studert ved universitetet i fem år. Utdanningen omfatter fag som kjemi, fysiologi, mikrobiologi, immunologi, anatomi, biokjemi og cellebiologi. Deretter fordypes det i legemiddelkjemi, analyse, sykdommer, behandling, terapi og farmakologi.
Farmasiutdanningen har endret seg de siste årene: Mens eldre farmasøyter lærte mer om kjemi og kunne mer om produksjonen av legemidler, vet dagens nyutdannede farmasøyter mye mer om kroppen, sykdommer, symptomer, diagnostikk og behandling enn eldre farmasøyter. Som i alle andre yrker er store individuelle forskjeller på kunnskap blant farmasøytene. Når man snakker til en farmasøyt, er det viktig ikke å anta at alle har det samme faglige nivået.
Én av de mest brukte bøkene for farmasistudenter og farmasøyter er Norsk legemiddelhåndbok (NEL) – på lik linje med legestudenter og leger. Legemiddelhåndboka er en omfattende bok som belyser hvor mye en farmasøyt bør kunne om sykdommer og behandling.
HVERDAGEN I APOTEKET. Farmasøyter ekspederer resepter og gir råd om diverse sykdommer/plager, hjelper der de kan og henviser til lege når det er behov. Ekspedering av resepter innebærer ikke bare å utlevere medisin etter resept som noen pasienter og rekvirenter tror. Faglig gjennomgang av resepten omfatter dosering, kombinasjon med andre medisiner, doseringsintervallet, lengden på kuren og mye mer. Dette innebærer at farmasøyten vurderer ut ifra indikasjon og samtale med pasienten.
Når avvik oppdages, blir det spurt om pasienten kjenner grunnen til avviket. Hvis pasienten ikke er bevisst på årsaken, blir forskriver kontaktet – etter samtykke med pasienten – for å diskutere avviket og komme til en løsning. Det trenger ikke å være avvik i resepten for at farmasøyten skal reagere. Det kan være andre faglige grunner, som at penicillin er forskrevet til en pasient med penicillinallergi eller at den forskrevne medisinen ikke eksisterer lenger i Norge slik at et annet legemiddel må forskrives i et samarbeid mellom farmasøyt og forskriver.
NEDLATENDE. Farmasøyter har krav på faglig vurdering og står også ansvarlige for det faglige i enhver resept som blir ekspedert i apoteket. Dessverre finnes det noen forskrivere som snakker nedlatende til farmasøyter når de blir kontaktet. Enkelte forskrivere tar heller ikke imot korrigering av faglige råd. Ett eksempel kom da en kollega ringte angående en interaksjon, og forskriveren uttalte: «Dette har ikke noe med deg å gjøre, det er noe mellom meg og pasienten».
Ironien ligger i at legen fulgte farmasøytens råd om interaksjonshåndteringen likevel.
Forskrivere bør ikke se på farmasøyter som en trussel mot dem, men tvert imot anse oss som deres nærmeste samarbeidspartnere. Vi møter deres pasienter etter at de har forlatt forskriverens kontor, og vi svarer på spørsmål om sykdom, medisiner, bivirkninger og eventuelle bekymringer.
AVDEKKER FEIL. De fleste apotek i Norge er lett tilgjengelige og har gode åpningstider, og apotekfarmasøyter besvarer spørsmål fra folk som svinger innom apotek for å spørre om deres medisiner, for eksempel om effekt, bivirkninger og glemt dose. Dette er en gratis samtale med en legemiddelekspert uten ventetid. Apotekfarmasøyter har vært med på å avdekke mange feil i forbindelse med bytter fra digitoksin til digoksin og skifte fra warfarin til de nye orale antikoagulantia.
En del klinikere hevder at farmasøyter er veldig teoretiske og at vi ikke snakker med pasienter eller følger dem opp med tanke på effekt og bivirkninger. Dette er ikke helt riktig: Farmasøyter snakker daglig med pasienter om deres medisiner med tanke på dosering, effekt og bivirkninger. Mange pasienter benytter «faste apotek» og blir kjent med farmasøytene – og tar med seg sine spørsmål til dem og rapporterer deres effekter og bivirkninger. Enkelte pasienter spør om alternativer til deres medisiner og forslag til håndtering av bivirkninger.
TIL PASIENTENS BESTE. Farmasøyter ønsker tettere samarbeid med leger i nærheten fordi det skaper tverrfaglighet og gjensidig tillit. Alle forskrivere har sine forskrivingsvaner, som ikke alltid er oppdatert eller riktige. Et samarbeid mellom leger og farmasøyter vil øke sikkerheten for pasienter – fordi det tross alt er pasientene både farmasøyter og forskrivere ønsker å hjelpe best mulig.
Med forhåpentligvis litt bedre innsikt i apotekfarmasøytenes rolle håper jeg på et bedre samspill slik at forskrivere og farmasøyter sammen kan yte den best mulige helsehjelpen til alle pasienter. Fordi de fortjener det beste.
Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren arbeider også som farmasøyt ved Vitus apotek
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2014

Powered by Labrador CMS