Psykiatriforeningens råd ikke tatt til følge

Tirsdag overrakte det regjeringsutnevnte Tilregnelighetsutvalget rapporten ”Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern” til justisminister Anders Anundsen (Frp).
Kriterier for utilregnelighet
Utvalget ble nedsatt i etterkant av 22. juli-rettssaken, i kjølvannet av en debatt der det fra flere hold ble hevdet at rettspsykiatere har for stor innflytelse på utfallet av rettssaker.
En sentral problemstilling i rapporten handler om hvilke kriterier som må oppfylles for at noen skal erklæres strafferettslig utilregnelig.
Psykiatrispesialist Asgeir Bragason ledet en arbeidsgruppe nedsatt av Norsk psykiatrisk forening som tidligere i år leverte sine anbefalinger til Tilregnelighetsutvalget. Han konstaterer at utvalget ikke har tatt mange av arbeidsgruppens anbefalinger til følge.
– Status quo
– Vårt utspill gikk ut på at for å bli erklært utilregnelig, må forbryteren ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket, i tillegg til at hans psykotiske tilstand hindrer ham i å forstå konsekvensene av sine handlinger. Vi mente at det må være en sammenheng mellom symptomer og handling. Men der var utvalget uenige – i bunn og grunn går de inn for status quo, sier Bragason til Dagens Medisin.
Tilregnelighetsutvalget ønsker dermed å beholde det medisinske prinsipp: Det vil si at det er tilstrekkelig at den siktede oppfyller visse diagnosekriterier for å være psykisk utviklingshemmet, psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket.
Derimot foreslår utvalget et skarpere skille mellom juristers og psykiateres arbeidsoppgaver i rettssalen. Blant annet skal rettspsykiaterne ikke uttale seg om hvorvidt den siktede er psykotisk i juridisk forstand, men kun forholde seg til de medisinske kriteriene i det internasjonale klassifiseringssystemet for psykiske lidelser, ICD-10.
Mer autonomi
Forslaget innebærer også en presisering av det rettslige psykosebegrepet, som er snevrere enn den medisinske psykosediagnosen.
– Til nå har det variert litt fra sakkyndig til sakkyndig hvor syk man må være for å bli erklært utilregnelig. Denne presiseringen oppfatter vi som et fremskritt, sier Bragason.
Bragason begrunner arbeidsgruppens anbefalinger i en samfunnsmessig utvikling i retning økt autonomi for psykiatripasienter.
– Det er for eksempel mange schizofrenipasienter som ikke tilfredsstiller kriteriene for tvangsinnleggelse selv om de har denne diagnosen. Autonomi innebærer å ta ansvar for egne handlinger, og eventuelt straffes for egne handlinger, sier han.
Tidsbegrenset observasjon og strengere habilitetskrav
Tilregnelighetsutvalget har imidlertid ikke bare tatt for seg kriteriene for å erklæres strafferettslig utilregnelig. Her er noen av de øvrige forslagene fra rapporten:

• Skjerpe kravet om habilitet for rettspsykiatrisk sakkyndige. I forslaget heter det at habilitetskravet for sakkyndige skal være det samme som for dommere.

• Utvide unntaket fra taushetsplikten mellom siktedes behandlere og de rettsoppnevnte sakkyndige. I dag gjelder et slikt unntak kun ved en eventuell forlengelse av tvungent psykisk helsevern – utvalget foreslår at et slikt unntak også skal gjelde i forkant av domsavsigelsen.

• Siktede skal kunne dømmes til behandling i lukket psykiatrisk institusjon. I dag er det opp til den helsefaglig ansvarlige å avgjøre hvor strafferettslig utilregnelige skal behandles.

• Innføre en tidsbegrensning som innebærer at en siktet kan tvangsinnlegges for psykiatrisk undersøkelse i maksimalt fire uker. I tillegg foreslås en lovformulering om at slike undersøkelser skal vare kortest mulig, og ikke utgjøre et ”uforholdsmessig inngrep” for den siktede.

• Sikre en fortsatt etterutdanning i rettspsykiatri, i form av kurs. Videre anbefales å  legge om innholdet i kursene i tråd med utvalgets øvrige anbefalinger.

• Opprette en faglig innstillingskomite, ledet av en professor i psykiatri eller psykologi, ved utnevnelsen av medlemmer til Den rettsmedisinske kommisjon.