Medisinstudenter gir PSA-hjelp til leger
Medisinstudenter vil unødvendig PSA-testing til livs, og foreslår at alle leger må oppgi årsak når de rekvirerer en slik prostata-test.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det forekommer utbredt blodprøvetesting for prostataspesifikt antigen (PSA) i norsk allmennpraksis, selv om slik prostatakreftscreening i retningslinjene bare anbefales for en svært liten høyrisikogruppe.
– Allerede som studenter har vi i praksis erfart at det er mange ulike måter å forholde seg til PSA-testing på, selv om det fins retningslinjer. Vi ønsket å finne enkle tiltak som kan bidra til at retningslinjene blir fulgt, sier Henriette Jodal, medisinstudent som har fullført forskerlinje ved Universitetet i Oslo.
Bryter retningslinjene
Studier har vist at slik screening ikke har effekt på prostataspesifikk mortalitet eller dødelighet totalt. Likevel viser en undersøkelse at 70 prosent av fastlegene i Sogn og Fjordane rekvirerer PSA-test dersom pasientene ber om dette, på tross av manglende kliniske funn.
Les også: Advarer mot kaskader av screening
Samtidig angir 78 prosent at pasienten vanligvis vil følge legens råd om PSA-test. «Dette indikerer at legene ikke føler seg sikre nok til å fraråde PSA-screening for personer som ifølge dagens kunnskapsgrunnlag ikke har nytte av det», skriver Jodal i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening.
Sammen med medstudent Yasmin Donnabel Reyes foreslår Jodal to tiltak som skal hjelpe allmennlegene å ta i bruk kunnskapsbasert praksis for PSA-testing, og dermed redusere omfanget av screeningen.
– Det kan se ut som at allmennleger har behov for incentiver og støtte til å fraråde testen, sier Jodal, som mener det er for lett å rekvirere PSA-test i dag.
Vil kreve indikasjon
– Når det skal tas andre blodprøver samtidig er det bare en ekstra hake på rekvisisjonsskjemaet. Det er intet kontrolledd for hvorvidt testes tas i forbindelse med sykdomsutredning i henhold til retningslinjer, eller om det er en screeningstest som tas for å være på den sikre siden.
Medisinstudentene ønsker at legene skal bli pålagt å krysse av for hvorfor man tas testen, for eksempel at pasienten befinner seg i høyrisikogruppen.
– Har man ikke en årsak, hvis det er bare er fordi pasienten ønsker en test, skal man ikke kunne rekvirere, mener studentene.
Vil endre pasientbrosjyre
Allerede i dag finnes det en pasientbrosjyre, utgitt av Helsedirektoratet, til menn som vurderer å ta en slik test. Men medisinstudentene mener denne ikke er god nok.
– Brosjyren er for svak og forsiktig i sine formuleringer. Forskningen tilsier at testingen ikke har effekt på dødelighet, men dette kommer ikke godt nok frem i brosjyren. I tillegg er det vanskelig å få pasienten til å lese brosjyren ettersom det er tre sider stappfulle av tekst, sier Jodal, som derfor foreslår å live opp brosjyren med illustrasjoner.
To av 100 behandles unødvendig
Ved å bruke en enkel figur som illustrerer forekomst og dødelighet av prostatakreft med og uten PSA-testing, vil man nå frem til flere pasienter, tror studentene. En slik tabell viser at blant 100 menn som screenes vil det være to personer som diagnostiseres og behandles unødvendig for prostatakreft.
– Disse kunne levd i lykkelig uvitenhet om sykdommen, som kanskje ikke ville utviklet seg, påpeker Jodal.
Hun håper at de foreslåtte tiltakene vil bli grundig diskutert under primærmedisinsk uke i Oslo denne uken, og sette i gang noen tankeprosesser hos norske allmennleger.
