Vil ha av øremerking av psykisk helse-midler

– Hvis vi skal få kommunene til å prioritere dette, må midlene til kommunene øremerkes, sier Hofgaard til Dagens Medisin.
Lavterskeltilbud
I Statsbudsjettet har regjeringen økt midlene til rus og psykisk helsevern med 400 millioner for neste år.  Av disse skal 200 millioner gå til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
De øvrige 200 millionene er frie midler til kommunene. Helseminister Bent Høie legger til grunn at midlene skal gå til styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller psykiske problemer.
– Et stort antall av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Derfor skal vi bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor, sier Høie i pressemeldingen fra departementet.
Vil ha 100 millioner mer
Men Tor Levin Hofgaard mener økningen ikke er tilstrekkelig og etterlyser økte bevilgninger til psykologer i kommunene:
– Vi trenger også mer enn de 100 millionene som blir videreført til rekruttering av psykologer i kommunene. Når regjeringen varsler å lovfeste psykologer i kommunen fra 2016, er det i denne fasen kommunene trenger økte midler. Psykologforeningen har meldt inn til helse- og omsorgsdepartementet at vi mener det trengs 200 millioner til dette formålet, og er selvfølgelig skuffet over at beløpet ikke er økt fra fjorårets statsbudsjett, sier Hofgaard.
Han er heller ikke overbevist om at midlene til skolehelsetjenesten vil gi større tverrfaglighet, slik Hofgaard ønsker.
– Skolehelsetjenesten må bli mer tverrfaglig, men da må det legges mer penger i potten. Vi får ikke en økt tverrfaglighet med 200 millioner, mener psykologpresidenten.
Vente-og-se-budsjett
– Psykisk helse er et av satsningsområdene til helseministeren. Burde vi forventet mer enn det statsbudsjettet foreslår?
– Jeg tenker dette er et vente-og-se-budsjett. Neste år kommer flere stortingsmeldinger, så det ligger litt i kortene. Men en tydeligere markering av en satsning nå, ville vært viktig, svarer lederen for psykologene.
Støtter øremerking
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er også opptatt av øremerking av midlene.
– Det er flott at det er bevilget nye 400 millioner, men jeg skulle gjerne sett en øremerking av midlene. Øremerking burde vært et virkemiddel for å vise at man virkelig satser, sier Tove Gundersen ti Dagens Medisin.
Hun ønsker en bedre tilgang til helsesøstre og tverrfaglige sammensatte team.
– Erfaringene til nå er at cirka annenhver kommune bruker midlene til det formålet de er tenkt, når det har vært opp til kommunene selv å forvalte pengene. Dette er et problem. Skolehelsetjenesten er helt vesentlig for å forebygge og for å fange opp de som trenger bistand og sørge for at de får tidlig nok hjelp. Nå er det tilfeldig hvem som får hjelp, for eksempel i Drammen er det én helsesøster på cirka 3000 videregående skoleelever, påpeker Gundersen.
Helsesøstre
Organisasjonen Unge funksjonshemmede ber i en pressemelding om at KrF og Venstre må sørge for at regjeringens budsjettmidler øremerkes for å få flere helsesøstre.
­–  200 millioner kroner til kommunene uten øremerking er ikke en reell satsing, men et geografisk lotteri med barn og unges helse som innsats, sier styreleder Simen Brændhaugen.
Han viser til at fjorårets bevilgning til den kommunale skolehelsetjenesten heller ikke var øremerket, og at 23 kommuner hadde en reell nedgang i antallet helsesøsterårsverk.