En politikk for riktig legemiddelbruk

Sveinung Stensland, farmasøyt fra Haugsund. Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Helse- og omsorgskomiteen
HVER TREDJE legemiddeldose inntas feil. En lege bruker i snitt 49 sekunder på å informere pasienter ved forskriving av nye legemidler. Feil bruk av legemidler er direkte årsak til mellom 1000 og 2000 dødsfall i Norge og ti prosent av alle innleggelser i medisinske avdelinger.
Bedre pasientinformasjon og mer tilgjengelig kunnskap vil redusere dette. Dette er mitt viktigste mål for legemiddelmeldingen.
NORGES ROLLE. Derfor må vi definere hvilken rolle Norge skal ta, og hvilken posisjon vi har tenkt å ha i kampen mot sykdommer. Skal vi ha en rolle som pådrivere, eller skal vi være dem som dilter etter og drar nytte av andre lands innsats?
HelseOmsorg21 viser tydelig hvor mangslungen medisinsk forskning er i Norge. Sektoren er fragmentert. Vi har mange aktører og prosjekt, men få resultater i form av nye legemidler. Ikke bare mer penger, men også mer målretting og kanskje færre og større aktører i virkemiddelapparatet, må til for å styrke norsk helseinnovasjon.
Noen ser på legemiddelindustrien som en trussel som melker våre helsebudsjett for penger. Selvsagt er de motivert av inntjening, men vi må anerkjenne dem som en del av løsningen - som innovasjonsdrivere, informasjonsformidlere og et bidrag til bedre behandling. Ingen står klar til å overta utviklingen av nye legemidler dersom legemiddelindustrien skulle svikte eller gi opp.
MER VERDISKAPING. Målet for vår legemiddelpolitikk er å sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige samt innovasjon. Vi vil legge til rette for en sterk utvikling i norsk legemiddelindustri med sikte på bedre tilbud til pasientene og økt verdiskaping.
I noen tilfeller forårsaker legemiddelbruk problemer. Vanedannende medisiner og antibiotika er mest fremtredende. En aktiv holdning og tiltak for å begrense unødvendig bruk av A/B-preparater bør reflekteres i legemiddelmeldingen. Antibiotikaresistens er medisinens klimakrise. Vi står i fare for å miste vårt viktigste våpen mot infeksjonssykdommer. Her må det handles globalt, men vi kan også bli bedre selv. Vi må bekjempe unødig bruk av antimikrobielle midler.
Risikoen for resistens og lav betalingsvilje hindrer utvikling av nye antibiotika. Vi trenger ordninger som stimulerer legemiddelindustrien globalt til å utvikle nye substanser, herunder vaksiner.
KVALITET. Kunnskap om legemidler, og bruken av dem, har ingen verdi om den ikke utveksles og gjøres tilgjengelig. Legemidler har ingen nytte før pasienten har tatt dem riktig og legemidlet er absorbert.
I min karriere har jeg vært innom hele distribusjonskjeden for legemidler, fra utvikling og produksjon via grossist og apotek til sykehjem og sykehus. Mitt inntrykk er at jo nærmere man kommer pasienten, desto mer tilfeldig jobber man. Kvalitetskravene er høyest i produksjonen av legemidler og lavest i klinikken der legemidlene faktisk brukes.
PASIENTINFORMASJON. Barrierene mellom profesjonene er fortsatt høye. Det samhandles ikke godt nok. Det stilles strenge krav til hvem som kan informere om legemidler og utformingen av informasjonsmateriell. Vi er for strenge. Leverandørene bør spille en større rolle. Ekspedisjon av legemidler er en lovpålagt farmasøytoppgave, med ny teknologi gjøres dette både sikrere og mer effektivt.
Frigitt farmasøyttid bør brukes til bedre legemiddelinformasjon. Vi må sørge for at skriftlig og muntlig pasientinformasjon blir forståelig for mottakerne; pasientene. Både pakningsvedlegg og andre kilder til pasientinformasjon er for mange uforståelige. Informasjon er ikke gitt før den er oppfattet.
UNNTAK FRA RESEPT. Ved innfasing av nye legemidler i Norge blir pris viet stor oppmerksomhet. Norge har lave maksimalpriser sammenlignet med øvrige vestlige land. I dag ser man mest på kostnad og tar i liten grad høyde for den innsparingen som ligger i bedre effekt ved vurdering av nye legemidler. Norge er sent ute med refusjon for nye legemidler. Vi bør bli mer offensive her.
Flere land har velfungerende ordninger der pasienter kan få utlevert enkelte reseptlegemidler uten resept fra lege, men etter myndighetsfastsatte prosedyrer gjennomført av farmasøyt. Målet er bedre tilgjengelighet for innbyggerne, men også bedre informasjon. Mitt parti har tatt til orde for å innføre en slik ordning. Vi må også vurdere flere legemidler unntatt reseptplikt.
FORUTSIGBARHET. Veien til lykke er ikke brolagt med piller, men riktig legemiddelbruk er en del av løsningen på mange av dagens og fremtidens medisinske utfordringer. Vi kommer til å se stadig nye innovasjoner som vil legge press på helsebudsjettene, men samtidig gi fantastiske muligheter.
Pasientene, leverandørene og helsesektoren fortjener en forutsigbar og fremtidsrettet legemiddelpolitikk. Dette må legemiddelmeldingen legge til rette for.
Se også:

• Cecilie Brein-Karlsen (FrP): Bedre behandling og trygghet - sammen med pasienten!

• Torgeir Micaelsen (Ap): Regjeringen må levere en ambisiøs legemiddelpolitikk

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2014