Lovende metoder for hjerte- undersøkelse av premature

Barn som er født ekstremt prematurt (før uke 28) kan få problemer med blodsirkulasjonen fordi hjerte og blodårer er umodne. Mangelfull blodsirkulasjon til kroppens organer medfører økt risiko for hjerneblødning og andre komplikasjoner.

– Ved vanlig ekkokardiografi hos barn ser man etter medfødt hjertefeil, noe bare én prosent av barna har. Vi har tatt i bruk en ny metode innen ultralydteknologi (vevsDoppler), hvor man ved å se på selve hjertemuskelen kan undersøke hjertets funksjon, sier Anja Lee, som er lege ved Barne- og ungdomsklinikken Ahus og stipendiat ved fakultet for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Først i Norge
Hun er først i Norge, og blant de første i verden, til å ta i bruk denne metoden hos veldig premature barn. I løpet av to år undersøkte hun cirka 65 barn, som var født omkring tre måneder for tidlig og med fødselsvekt rundt ett kilo.

I tillegg til «vevsDoppler» har Lee benyttet seg av metoden «superior vena cava flow», som australske leger lanserte i 2000 for å forutsi hvilke premature barn som er i faresonen for å få hjerneblødning.

FORSKER: Barnelege Anja Lee. Foto: Øystein H. Horgmo, UiO

Undersøker systemsirkulasjonen
I sin doktoravhandling har Lee vist at denne metoden er nyttig for å undersøke betydningen av «ductus arteriosus», en liten fosteråre som normalt skal lukke seg like etter fødsel.

Hos premature nyfødte er denne prosessen ofte forsinket, og åpen «ductus» gjør at man ikke kan beregne hjertets minuttvolum slik man gjør hos eldre intensivpasienter.

– Jeg har undersøkt om målingen kan hjelpe oss å se hvor mye systemsirkulasjonen påvirkes av at ductus er åpen. Vi har vist at ductus påvirker systemsirkulasjonen; en stor ductus «stjeler» blod fra systemsirkulasjonen, slik at blodet går tilbake til lungene i stedet for til kroppen. Det kan gi lungesykdom, tarmproblemer og hjerneblødning, sier Lee, som disputerer neste torsdag.

Vil ha flere apparater
– Hva er ulempene med metodene?

– Det er lovende metoder som begge er i startfasen. Problemet er at det foreløpig er vanskelig å få samme resultat når to personer gjør samme undersøkelse. Denne måleusikkerheten er en utfordring. Metodene krever læring og erfaring over tid.

– En annen utfordring er at alle undersøkelser er en belastning for de minste, og derfor må utføres med varsomhet. Man må være godt trent og kan ikke bruke mye tid med ultralydapparatet inne i kuvøsen, sier Lee, som selv brukte maksimalt ti minutter på undersøkelsene. 

Økende interesse
Hun sier det er økende interesse for såkalt «funksjonell ekko» både i Norge og internasjonalt.

– Problemet i Norge er at mange nyfødtavdelinger ikke har ultralydapparat tilgjengelig til enhver tid. Det bør det være, sier Lee. 

– Selv om det foreløpig ikke er dokumentert at funksjonell ekkokardiografi medfører bedret langtidsutkomme (lavere mortalitet og morbiditet), så viser klinisk erfaring at dette er et verktøy som kan utgjøre en betydelig forskjell for den enkelte pasient, sier Lee.

Flere europeiske, multisenter-studier er på trappene, og Lee er spent på hva disse vil vise.

Måling av superior vena cava diameter.

Måling av vevshastigheter med vevsDoppler.