Paracet ga aktive demente

Bruk av Paracet gjorde at demente ble mer aktive i hverdagen, viser studie ved Universitetet i Bergen. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Demens rammer rundt 10 millioner europeere, og dette er forventet å doble seg hvert 20.år fremover som følge av at befolkningen blir eldre (Kalaria, 2008). Opptil 60 prosent av alle demenspasienter ved sykehjem opplever smerte, viser estimater (Husebø, 2008). 

Få studier har undersøkt den direkte effekten av smertebehandling hos pasienter med demens. Dette har forskere i Bergen nå sett nærmere på. 

327 pasienter
327 demenspasienter fordelt på 18 sykehjem på Vestlandet, deltok i den randomiserte kontrollerte gruppestudien. Pasientene hadde alle moderat eller alvorlig grad av demens. Pasienter som tidligere ikke fikk smertemedisiner eller kun lave doser, gikk opp til Paracet tre gram. Grupper med mer smerter fikk morfinpreparater og pasienter med nevropatiske smerter fikk Pregabalin. 

– Vi ser at graden av smerte reduseres betraktelig for alle gruppene, sier Reidun Sandvik, førsteforfatter av studien. Hun er doktorgradsstipendiat ved Senter for alders – og sykehjemsmedisin og Institutt for global helse og samfunnsutvikling ved Universitetet i Bergen. 

Fulgt i 12 uker
Studien ble publisert i European Journal of Pain mai år, og er finansiert av Norges forskningsråd, Universitetet i Bergen og Alderspykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet. 

Pasientene fikk smertebehandlingen i åtte uker. Smerteintensiteten ble målt ved start, uke 2, uke 4, uke 6 og uke 8.  Smertene ble også målt fire uker etter at smertebehandlingen var avsluttet. 

– Fra uke null til uke åtte, var det en endring på 45 prosent i smerte totalt. Paracetgruppen hadde en signifikant positiv endring allerede i uke 2. De som fikk morfinpreparater hadde signifikant endring først i uke 8. Gruppen som gikk Pregabalin hadde i utgangspunktet mye mer smerte enn de andre, og opplevde en dramatisk nedgang i smerter fra uke 2, sier Sandvik. 

– Man skal ikke gi Pregabalin til personer med demens uten å ha reflektert nøye over det, men her så vi at noen trengte det fordi de har såpass store smerter, sier Sandvik. 

I undersøkelsen brukte forskerne verktøyet MOBID-2-smerteskala (Mobilization-Observation-Behaviour- Intensity-Dementia-2) for å kartlegge smerte hos sykehjemspasienter med demens . Verktøyet lokaliserer smerte og ser etter tegn på smerte hos disse pasientene, som ofte ikke er i stand til å uttrykke seg om sin smerte selv. 

Mer aktive pasienter
– I gruppen som fikk Paracet så vi også en økning i deltakelse i aktiviteter i hverdagen. Det kan for eksempel være at man klarer å gå på do selv. Det er veldig positivt for denne gruppen pasienter å klare å gjøre daglige aktiviteter. 

Etter åtte uker ble bruk smertemedikamentene endret tilbake til utgangspunktet. Forskerne så da at smertene hos pasientene kom tilbake. 

– Smerteintensiteten økte igjen i alle grupper da vi undersøkte pasientene ved uke 12.

– Hvordan skal denne kunnskapen brukes ute i sykehjemmene?
– Det er viktig at hver enkelt pasient blir vurdert ut fra sine behov. Noen pasienter får i dag medikamenter mot smerte uten at de har behov for det og andre skulle hatt medikamenter mot sine smerter. Det er viktig å bruke verktøy som kan kartlegge dette.  

Powered by Labrador CMS