Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Flåttsjefen vil spre fakta

– Økt kunnskap gir mindre frykt, sier senterleder Randi Eikeland ved nasjonalt flåttsenter som formelt åpnes i dag.

Publisert: 2014-06-19 — 06.00
LEDER FOR FLÅTTSENTER: Nevrologspesialist Randi Eikeland. Foto: Sørlandet sykehus

I dag er det åpningsfest ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS) på Sørlandet sykehus. Men nevrologspesialist Randi Eikeland har vært ansatt som leder i halv stilling siden januar, og får allerede mange henvendelser fra leger, pasienter, pårørende og presse.

– Hva er din viktigste oppgave som leder av flåttsenteret?

– Pasienter, kolleger og befolkningen for øvrig skal ha et sted å ta kontakt for oppdatert informasjon og kunnskapsbasert viten om flåttbårne sykdommer. Vi skal bidra til at alle er godt nok informert, også allmennpraktikere, sier Eikeland til Dagens Medisin.

Les også: Ber leger engasjere seg i borreliose-debatten

Bedre nettsider
De siste årene har det vært mye medieoppmerksomhet rundt flåttrelaterte sykdommer og omstridte behandlingsmetoder. 

– Ser du det som din oppgave å dempe frykten som en del kjenner på?

– Folk skal få balansert informasjon, og jeg tror at økt kunnskap gir mindre frykt, sier Eikeland.

I september får Eikeland selskap av en rådgiver i 60 prosent stilling, og planen er å utvide staben til tre personer. Førsteprioritet er å få ut mer informasjon til pasienter og helsepersonell på senterets nettside.

Etterspør vaksine
– Hva er de vanligste spørsmålene du får? 

– Folk lurer på om det finnes vaksiner, hva det betyr å ha antistoffene i blodet, hvor stor sannsynligheten er for ikke å bli frisk, om de kan smitte sin partner eller ufødte barn. Noen lurer også på om doktoren deres kan nok om dette, forteller Eikeland.

 – Hvordan er kunnskapen om borrelia blant allmennleger?

 – Mitt inntrykk er at kunnskapen øker, men vår oppgave er nettopp å bidra til økt kunnskap over hele landet.

For et år siden kunngjorde daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det nye flåttsenteret skulle legges til Sørlandet sykehus. Bakgrunnen var at sykehuset har drevet forskning på flåttbårne sykdommer og diagnostikk i mange år. 

Frykter antibiotikaresistens
Både diagnostiseringen og behandlingen av borreliose er omstridt. Tilhengere av alternative behandlingsmetoder forfekter langvarige antibiotikakurer, mens det norske fagmiljøet advarer mot skadevirkningene slik behandling kan gi.

De norske retningslinjene anbefaler i dag to uker penicillinkur ved utslett etter borreliainfeksjon. Ved spredning til nervesystem, ledd og hud er det vanlig med tabletter i to-tre uker. 

– Det er ikke heldig å gå på antibiotika over lang tid, og grunnlaget for behandlingen er ikke vitenskapelig dokumentert. For den enkelte person gir det større sjanse for bivirkninger enn virkning. Og globalt er antibiotikaresistens en stor bekymring. Jo mer aggressiv antibiotika man bruker og jo oftere man bytter, dess større er sjansen for å utvikle resistens. Blir man smittet av multiresistente bakterier kan man i verste fall dø av banale infeksjoner, advarer Eikeland.

Vil ha blodet til alle i Søgne
Forskergruppen ved NKFS går til høsten i gang med en stor epidemologisk studie, hvor de skal ta blodprøve av alle beboerne i Søgne.

– Vi skal gjøre analyser for å se hvor mange mennesker som har forskjellige flåttbårne patogener (mikroorganismer som forårsaker sykdom, journ.anm.) i blodet, blant annet borrelia. Personene i studien skal også svare på spørsmål om helse. Målet er å oppdage sammenhenger mellom patogener og helsetilstand, sier Eikeland.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!