Vet ikke at de er syke – opplever god helse

Det finner norske forskere ved NTNU, som har studert data fra HUNT 2-undersøkelsen i 1995-1997.
De fleste som i helseundersøkelsen viste seg å ha høyt blodtrykk, indikasjon på lavt stoffskifte eller tegn på type 2-diabetes – men som ikke var klar over det selv – opplevde selv at de hadde god eller veldig god helse.
Derimot var det signifikant flere av dem som allerede hadde fått en av disse diagnosene, som opplevde at egen helse ikke var så god eller var dårlig.
Signifikante forskjeller
I hele studiepopulasjonen, oppgir cirka 70 prosent av kvinnene og 75 prosent av mennene at de har god helse. Mens signifikant like mange eller flere med udiagnostisert sykdom, avhengig av tilstand, mener det samme.
Hos dem som har fått diagnosen lavt stoffskifte, anga 49 prosent av kvinnene og 58 prosent av mennene god helse.
Tilsvarende andel for dem med diagnostisert type 2-diabetes, var 43 prosent for kvinner og halvparten av mennene.
Hos dem med kjent høyt blodtrykk, mente 54 av kvinnene og 60 prosent av mennene at de har god helse.
Egenopplevd helse ble angitt som veldig god, god, ikke så god eller dårlig.
Delvis overrasket
Førsteforfatter av studien, som nylig er publisert i BMJ Open, er stipendiat og fastlege Pål Jørgensen ved Møllenberg legesenter i Trondheim. 
Han var delvis overrasket over funnene.

– Det var ikke så uventet at de med en diagnostisert diabetes, høyt blodtrykk eller lavt stoffskifte opplever at de har dårligere helse. Det er naturlig å tenke at de som har fått bekreftet en sykdom også er sykere. Men samtidig er dette sykdommer som lar seg behandle. Det mest overraskende for oss var at de som trolig var syke uten å vite, likevel opplevde å ha god helse, sier Pål Jørgensen til Dagens Medisin.
Ingen årsakssammenheng
Han forteller ganske mange hadde for høyt blodtrykk, tegn på type 2-diabetes eller indikasjon på for lave stoffskifteverdier uten at de visste om det selv.
– Hva tror dere kan være forklaringen på forskjellene i opplevd helse?
– Den mest åpenbare forklaringen er nok at dem som opplever god helse i mindre grad går til legen, og derfor ikke får stilt noen diagnose. Mens de som opplever dårlig helse og mange plager oftere går til lege og får diagnoser, som ikke nødvendigvis er relatert til den reduserte helseopplevelsen, svarer Jørgensen og legger til:
– Det kan også tenkes at noe ved personligheten kan forklare noe av forskjellene. Kan hende er det slik at de som føler seg friske og ikke vet at de har unormale verdier, har plager men likevel synes de har god helse.
Jørgensen understreker imidlertid at studien ikke gir svar på årsakssammenhenger.
– Det er umulig å si at å få en diagnose gjør noe med selvopplevd helse.
Innspill til overbehandlings-debatten
Forskerne har justert for alder, kroppsmasseindeks, røyking, alkoholbruk, utdanning og sosioøkonomiske faktorer samt for langvarige kroniske, fysiske eller psykiske sykdommer.
– Har dere også korrigert for symptomer på angst og depresjon?
– Vi ser i ettertid at vi burde gjort det, men det har vi ikke. Det kunne vært interessant å se på dette.
– Flere kvinner enn menn synes de har dårlig helse?
– Ja, og dette er ikke uvanlig å finne i andre studier også.
– Hvordan kan du bruke resultatene i din egen jobb som fastlege?
– Det er viktig å være bevisst på hvordan vi kommuniserer unormale verdier eller en diagnose, særlig for sykdommer med lav symptombyrde. Funnene våre er viktige å ta med seg i debatten og om overbehandling og screening, sier Jørgensen.