Krever handlingsplan for kols

Hele 400.000 nordmenn har kols og det er en av våre største folkesykdommer, men så langt finnes ikke en egen handlingsplan for sykdommen. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mens både diabetes og kreft har egne handlingsplaner, har ikke kols dette. 

 – Noe må gjøres. Slik det er i dag er ikke bra nok. Det er fortsatt mye som er uavklart og uferdig når det gjelder oppdagelse og oppfølging av kols-pasienter, sier Olav Kåre Refvem, lungespesialist og leder for Nasjonalt kolsråd . 

Rådet ble nedsatt av Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) i fjor og består av åtte tverrfaglige eksperter. Nå har rådet lagt frem et forslag for Helse – og omsorgsdepartementet der de foreslår å lage en egen handlingsplan for kols. 

Økende antall kols-pasienter
Ifølge studier ved Haukeland universitetssjukehus er rundt 400.000 nordmenn rammet av kols. Omkring 280.000 er ikke selv klar over at de har kols.  

– Antall personer med kols har økt i mange år allerede og det bare fortsetter å øke. Vi er nødt til å vite hvordan vi skal organisere innsatsen for å håndtere denne pasientgruppen best mulig. 

Refvem viser til at den forrige regjeringen la frem en NCD-strategi (Noncommunicable chronic deaseses) for forebygging, behandling og rehabilitering av de fire ikke-smittsomme folkesykdommene hjerte – og karsykdommer, diabetes, kols og kreft.  

– Her finnes mange gode ønsker og visjoner som vi kan slutte oss til, men nå må vi omsette dette til handling gjennom en handlingsplan. 

– Det er deprimerende
Han peker på at det i dag er en rekke utfordringer innen forebygging, behandling og rehabilitering av kols-pasienter. 

– Vi har forholdt oss til kols i lang tid uten at vi klarer å få forebygget at flere får sykdommen. Det er deprimerende. Vi må få bedre rutiner til å oppdage kols tidligere. En kols som ikke oppdages tidlig, kan utvikle alvorlig pustebesvær hvis det ikke settes i gang mottiltak i tide. Det som da er skadet i lungene kan dessverre ikke repareres. 

Vil ha klarere ansvarsfordeling
Refvem mener det i dag er uklare linjer når det gjelder hvem som skal ta seg av de ulike kols-pasientene.  

– Hvor går grensene mellom hvilke pasienter som skal få hjelp hvor? I dag er dette litt tilfeldig, sier Refvem. Og kontakten mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste er ofte for dårlig.

Det nasjonale kolsrådet mener de største utfordringene knyttet til oppfølgingen av kols-pasientene er i primærhelsetjenesten. At de har fått mer ansvar for disse pasientene gjennom samhandlingsreformen, men at man lider under mangel på ressurser og kompetanse. 

– Man må sørge for en klar oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er en forutsetning for å kunne planlegge og få inn gode oppfølgingsrutiner i primærhelsetjenesten. I dag kan oppfølgingen av kols-pasienter ofte bli tilfeldig, sier Refvem. 

Ønsker ikke handlingsplan
Helse – og omsorgsdepartementet mener det ikke er nødvendig å lage en egen handlingsplan for kols. 

– Vi synes det er positivt at LHL har etablert et nasjonalt kolsråd, som også skal legge frem ny kolsstrategi i løpet av 2014/15. Departementet har utarbeidet en egen NCD-strategi for forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Planen inneholder en rekke mål og tiltak på kolsområdet. Helsedirektoratet har fått i oppgave å følge opp planen. Vi ser derfor ikke behov for å utarbeide en egen handlingsplan i tillegg til NCD-strategien, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.  

I 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om primærhelsetjenesten og en nasjonal helse – og sykehusplan. 

– Kroniske sykdommer vil være et viktig tema her, og vi vil ta med innspillene fra Nasjonalt kolsråd inn i arbeidet med stortingsmeldingen og helse- og sykehusplanen, sier Erlandsen. 

Powered by Labrador CMS