Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mer standardisering gir ikke bedre behandling

Tenker direktør Jan Fredrik Andersen i Helsetilsynet at man får mer motiverte psykologer av mer styring og standardisering?

Publisert: 2014-05-05 — 12.21 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.53)

Mehdi Farshbaf og Jonas Leversen, styremedlemmer i Oslo lokalavdeling av Norsk Psykologforening

I ET INTERVJU på Norsk psykologforenings nettsted 3. april retter Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet, søkelyset mot behovet for mer faglig ledelse i psykisk helsevern. Mer styring og mer standardisering må til for å trygge helsetjenestene, sier tilsynslederen, og fortsetter: «Men styring av helsepersonell er ikke lett, heller ikke styring av psykologer. Oppfatningen av faglig autonomi er grunnfestet og sitter dypt».

Dette siste har Andresen fullstendig rett i, og det burde ikke overraske ham at leger og psykologer er opptatt av sine profesjonsverdier. Det er imidlertid viktig å påpeke at faglig autonomi ikke er det samme som vilkårlig behandling. Psykologforeningen har en prinsipperklæring om evidensbasert praksis, og det finnes ingen psykologer vi har kjennskap til som kaller seg kunstnere. Dersom man vil trygge helsetjenestene gjennom økt faglighet, må man heller jobbe for kunnskapsutvikling lokalt, og stimulere til motiverte psykologer i helsevesenet.

STANDARDISERING. Nettopp dette er hovedfunnet i analysen Helsetilsynet selv har foretatt, som viser at helseinstitusjoner som har færrest regelbrudd, har ledere som fokuserer på sine ansattes motivasjon. Tenker tilsynslederen at man får mer motiverte psykologer av mer styring og standardisering? Vår erfaring tilsier at for mye toppstyring og standardisering snarere kan resultere i det motsatte av god behandling. Det er viktig å standardisere prosedyrene for hvordan man møter en slagpasient, men er det like opplagt at man skal gjøre det samme hver gang man møter en deprimert 19-åring?

Mennesker er ikke maskiner og psykologer er ikke produksjonsarbeidere. Vi er profesjonsutdannede kunnskapsutøvere, som ikke kan reduseres til stemplere og overvåkere av andres arbeid. «Psykologer kan utredning og diagnostisering, og de kan planlegge et behandlingsforløp. Selve behandlingen kan gjennomføres av andre. Psykologen kan komme inn og evaluere på fastsatte tidspunkter og når man er kommet frem til utskrivning», sier Andresen. Er det ikke her ressurshensyn, heller enn faglige hensyn, som legges til grunn?

FAGLIGHET. Vi trenger et helsevesen som åpner for at sykehus og andre helseinstitusjoner er kunnskapsutviklere, kompetansespredere og erfaringsdelere. Selvsagt skal vi ha nasjonale retningslinjer, men for å nå målet om god pasientbehandling, må vi ha behandlinger som tilpasses pasientene og ikke pasienter som må tilpasses systemene. Det kan også være avvik mellom hva som til enhver tid er gjeldende politikk og det som er profesjonelt forsvarlig. Det er derfor et viktig prinsipp at kunnskapsutviklingen skjer innen faget, ikke på et kontor i departementet.

Vi betviler ikke at det ligger gode intensjoner bak Andresens ønske om å styrke den faglige ledelsen i helsevesenet. I en tid med stadig mer måling og markedsspråk applauderer vi et fokus på faglighet. Målet om trygg og god behandling oppnås imidlertid ikke med mer standardisering, og dermed innskrenking av fagpersoners autonomi. Dette gir verken friskere pasienter eller motiverte kunnskapsarbeidere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2014

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!