Mister status som mor-/barn-vennlig

Nasjonal kompetansetjeneste for amming har nylig re-evaluert hvilke sykehus som tilfredsstiller kravene for å bli godkjent som «mor-/barn-vennlig».

Dette resulterte i at syv fødeavdelinger, blant dem Haukeland universitetssjukehus, ikke lenger kan smykke seg med dette kvalitetsstempelet. Årsaken er utstrakt bruk av morsmelkerstatning på barsel.

Kvinneklinikken i Bergen er landets neste største fødeavdeling med rundt 5.000 fødsler årlig.

– Haukeland ble ikke godkjent fordi de har et svært høyt forbruk av morsmelkerstatning uten medisinsk grunn de første dagene på barsel. I tillegg var det svært lav svarprosent ettersom bare fem prosent av mødrene besvarte den elektroniske undersøkelsen. Sykehuset må oppfordre flere til å svare, sier Mette Ness Hansen, jordmor ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

– Urovekkende
Til sammenligning har Stavanger universitetssykehus fått inn svar fra 41 prosent av mødrene. De nasjonale evalueringene er foretatt på bakgrunn av svar fra over 1.000 mødre, samtidig som personale ved 43 fødeavdelinger har svart på spørsmål om tilleggsnæring for nærmere 4.000 barn som ble født i oktober i fjor.

– Av alle friske, fullbårne barn på barsel har 31 prosent fått morsmelkerstatning. Det er et urovekkende høyt tall, sier jordmor Anette S. Huitfeldt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

En av tre fikk tillegg
Heller ikke fødeavdelingene i Gjøvik, Tønsberg, Stord, Levanger og Hammerfest oppfylte kravene som er fastsatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Unicef for å sikre vellykket amming. Et gjennomgående problem er at for mange nyfødte får morsmelkerstatning uten at det er medisinsk begrunnet, ifølge ammeekspertene.

Av barna som er født med keisersnitt, får enda flere, over halvparten, morsmelkerstatning.

– Det er en oppsiktsvekkende forskjell, og det sier oss at starten på ammeløpet blir forsinket. Her bør mange sykehus gjøre en bedre innsats, sier Huitfeldt.

– Skyldes tidspress
41 prosent av nyfødte på Haukeland fikk morsmelktillegg, viser kartleggingen fra personalet.

– Vi gir for mye morsmelktillegg, det må vi bare ta til etterretning. Dette er et problemområde som vi har fokus på. Vi får en ny sjanse i oktober og jobber for å være på høyden, sier fagutviklingsjordmødrene Bente Langeland og Jorun Wik Tunestveit ved Haukeland universitetssykehus.

– I perioder hvor vi har det travelt med mange fødsler, er det lettere å gi etter for kvinner som ønsker at vi skal gi tillegg, forklarer jordmødrene.

– Får konsekvenser
Over en firedel av barna får morsmelktillegget på indikasjonen «urolig barn», som ikke er et medisinsk kriterium. Ammeekspertene advarer mot ukritisk bruk av morsmelktillegg, og mener personalet heller bør legge bedre til rette for amming.

– Studier viser at morsmelkerstatning som gis i første leveuke, er assosiert med kortere fullammingsperiode. Hvis målet er å amme barnet, er det ikke lurt å gi tillegg uten medisinsk grunn. Selv om det bare skjer en eller to ganger, kan det få konsekvenser for hvor mye og hvor lenge kvinnen ammer, sier Ness Hansen.

Sier forskjellig
I spørreundersøkelsene kommer det også frem at mødre får sprikende ammeråd.

– Mange mødre er frustrerte fordi de får ulik informasjon om amming fra personalet. Det er for eksempel uheldig at noen får beskjed om å begrense ammingen. Man bør oppmuntre til amming etter behov, altså selvregulering, sier Huitfeldt.

Jordmødrene i Bergen forteller at det er særlig utfordrende å nå frem med ammeinformasjon til utenlandske kvinner.

– Vi har et stort innslag av utenlandske kvinner som kommer fra kulturer hvor det ikke er vanlig å amme, og som ønsker at barnet får mat fra flaske. Når det er slike kultur- og språkforskjeller, krever det ekstra mye av oss for å forklare hvorfor vi ønsker å legge barnet til brystet så tidlig som mulig.