Mistenker at kosttilskudd ga hepatitt

En lege har tatt kontakt med RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssenter) etter at en pasient utviklet akutt hepatitt etter å ha brukt et gurkemeieapparat i om lag to måneder. Det er ingen kjent årsak til hepatitten, og legen spør om gurkemeie kan gi leverskade.

Pasienten har brukt 1000 mg daglig av preparatet «Curcumin», som ble kjøpt på internett.

RELIS har ikke noe spesifikk kjennskap til dette produktet, men understreker i sitt svar at de tidligere har fått flere rapporter om alvorlig og også fatal levertoksisitet ved bruk av gurkemeiepreparater.

Forfalsket Fortodol
De fleste rapportene har dreid seg om et preparat som heter Fortodol, som ifølge importøren kun skulle inneholde ekstrakt av gurkemeie.

Analyser viste imidlertid at produktet også inneholdt nimesulid, et NSAIDs som ikke er godkjent i Norge og som er kjent for å kunne gi leverskade. Det førte til flere dødsfall og tilfeller med alvorlig leverskade i både Norge og Sverige i 2008 og 2009.

Ber om at det tilfellet meldes
RELIS er ikke kjent med tilfeller av hepatitt ved bruk av rene curcuminpreparat, selv om det foreligger enkelte rapporter om økning i leverenzymverdier hos pasienter med høyt inntak av curcumin.

«Vi kan ikke utelukke at pasientens hepatitt skyldes inntak av det aktuelle preparatet, enten som følge av gurkemeieekstraktet i seg selv, forurensning eller eventuelle andre ikke-deklarerte innholdsstoffer. Vi oppfordrer om at tilfellet meldes til RELIS som en mistenkt bivirkning, slik at Legemiddelverket eller Mattilsynet kan vurdere om det bør foretas analyse på preparatet», skriver RELIS i sitt svar.

– Ikke hørt om før
Bjarne Aakerøe, produktansvarlig i Immitec Norge, som markedsfører Curcumin, sier de ikke er kjent med alvorlige bivirkninger av produktet.

– Selvfølgelig kan noen være allergisk, og for eksempel oppleve løs mage, men vi har aldri hørt om hepatitt eller andre alvorlige bivirkninger, sier Aakerøe.

– Vil dere gjøre noe for å undersøke dette nærmere?

– Det kan være 100 årsaker til hepatitt, og vi har ingen mulighet til å gå inn i en enkeltpersons sykdomshistorie. Men vi registrerer dette og avventer tilbakemelding fra SLV eller Mattilsynet om de vil teste produktet, sier Aakerøe.

– Får urettmessig skyld
Han kjenner godt til Fortodol-saken, og sier det er svært uheldig at kosttilskudd blir gjort kraftigere ved å tilsette legemiddel.

– Vi forholder oss til regelverket når vi settes sammen kosttilskudd. Noen ganger oppstår sykdom ikke «på grunn av», men på «tross av». Kosttilskudd får ofte skyld for noe de ikke skal ha skyld for, mener Aakerøe.

Ikke skadelig i mat
– Det er mange årsaker til leverbetennelse, og det er i mange tilfeller vanskelig å fastslå årsaken. Det er derfor viktig at legene melder alle tilfeller der de mistenker at et kosttilskudd kan ha ført til leverbetennelse (hepatitt). På den måten kan vi få et bedre kunnskapsgrunnlag, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.   

Gurkemeie brukes som et gult fargestoff i maten, blant annet som et rimelig alternativ til safran. Det er ikke noe som tyder på at de mengdene som brukes i matlaging er skadelige, ifølge Madsen.

– Gurkemeie har vært brukt i folkemedisinen i snart 2000 år. Det har blitt hevdet å virke betennelsesdempende, bakteriedrepende og leverbeskyttende. Men det er ikke gjort tilstrekkelige studier til å kunne fastslå om gurkemeie har noen gunstige medisinske virkninger, sier han.

Madsen sier det er opp til Mattilsynet å avgjøre om produktet bør testes.