Ny blodtrykksbehandling dårligere enn forventet

Behandling av behandlingsresistent høyt blodtrykk med renal nerveablasjon gir ikke bedre blodtrykkssenkning enn behandling med medisiner.
Og seks måneder etter ablasjon, hadde denne gruppen faktisk høyere blodtrykk enn dem som hadde fått tradisjonell behandling med blodtrykksmedisiner.
Invasivt inngrep
Dette viser den første randomiserte norske studien som har sammenlignet renal nerveablasjon med medikamentell behandling hos pasienter med høyt blodtrykk som ikke har oppnådd tilstrekkelig blodtrykksreduksjon med medisiner.
Renal nerveablasjon er et invasivt inngrep, hvor legen går inn via kateter fra lysken og opp i nyrearteriene. Her brennes en del av aktiviteten i nervebanene av ved hjelp av radiofrekvensablasjon. Dette er det samme prinsippet som ved ablasjon for hjerteflimmer, men med svakere strøm.
Mange tok ikke medisiner
Fadel Elmula, overlege og stipendiat ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål, er førsteforfatter av studien, som nylig ble publisert i Hypertension.
Elmula har flere forklaringer på hvorfor nerveablasjon ikke hadde bedre effekt i den norske studien:
– Av 65 inkluderte pasienter, gikk 46 av dem ut. Seks av disse viste seg å ha normalt blodtrykk ved 24-timers måling, altså en såkalt white coat-effekt. De fleste av de andre hadde dårlig compliance, sier Elmula.
Forskerne sjekket compliance, etterlevelse av medisinering, ved såkalt bevitnet inntak. Pasientene fikk målt blodtrykk på poliklinikken, fikk medisin, og rett etter inntak ble det målt 24-timers blodtrykk.
Mange av disse viste seg da å ha normalt blodtrykk, noe som tydet på at de ikke hadde tatt medisin som forskrevet og dermed ikke var behandlingsresistente.
– Vi er den første studien har brukt bevitnet medisininntak. Det viser at med enkle tiltak, kan vi ekskludere pasienter som ikke oppfyller kriteriene for inklusjon, sier Elmula.
Stoppet tidlig
Den norske studien hadde opprinnelig som mål å inkludere 60 pasienter. Den ble imidlertid stoppet da 19 pasienter var inkludert.
– Studien vår er liten fordi den ble stoppet tidlig. Vi gjorde en interrimanalyse underveis og så at det ikke var noen effekt av nerveablasjon. Vi konkluderte derfor med at det var uetisk å fortsette studien, sier Elmula.
Likevel ingen revolusjon
I august 2012 skrev Dagens Medisin om behandlingen og at hjertespesialister betegnet dette som en mulig revolusjon i blodtrykksbehandlingen. Bakgrunnen var blant annet Symplicity II-studien, som viste bedre blodtrykksreduksjon ved ablasjon enn med medisiner.
Den gang uttalte Aud Høieggen, som er sisteforfatter og leder av den norske studien, at behandlingen så ut til å være lovende. Hun har gått fra å bli skeptisk til ganske negativ og mener det er betenkelig at det allerede er behandlet 20.000 pasienter i Tyskland.
– Jeg tror nok det er en metode som kan brukes i fremtiden, men vi må plukke ut pasienter som egner seg, for eksempel de som ikke tåler medisiner, sier Høieggen, som er førsteamanuensis og seksjonsoverlege ved Nyremedisinsk avdeling, OUS Ullevål.
OUS har behandlet seks pasienter i en pilotstudie og ni i den omtalte studien. I tillegg har Universitetssykehuset Nord-Norge behandlet noen pasienter.
Venter på ny studie
Fadl Elmula forteller at produsenten av utstyres som brukes ved ablasjon, Medtronic, i en pressemelding oppgir at Symplicity III-studien heller ikke fant noen effekt av renal nerveablasjon.
– Dette bekrefter våre funn, men resultatene fra studien er ikke publisert ennå.
Resultatene vil bli lagt frem på den amerikanske hjertekongressen i mars og deretter publisert i New England Journal of Medicine.
Fadl Elmula mener det trengs mer forskning for å kunne fortsette behandlingen.
– Vi mener behandlingen ble startet opp uten god dokumentasjon. Det er mulig at noen kan være respondere, men dette må undersøkes nøyere, så det trengs mer forskning. Vi har vært litt optimistiske og er nå skeptiske, sier Elmula.