Venter bråk rundt forskningsplan

Professor John Røttingen leder strategigruppen som skal utvikle en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgsfeltet for det 21. århundret, kalt HelseOmsorg 21. Arbeidet startet opp i fjor vår, og gruppen har frist til juni for å levere sin sluttrapport.
- Dette er en generalgjennomgang av alle virkemidlene og systemene vi har for å fremme forskning og innovasjon for helse- og omsorgssektoren. Det nye er at dette skjer på tvers av regioner, institusjoner - og av offentlig og privat sektor. Dette kan gjøre at vi ser nye muligheter på tvers av aktørene, forklarer John-Arne Røttingen om bakgrunnen for HelseOmsorg21.
Ser til Danmark
De fem arbeidsgruppene har mottatt over 200 innspill fra både enkeltpersoner og institusjoner som har meninger om forskning og innovasjon i helsesektoren. Basert på dette har arbeidsgruppene laget rapporter, som hvem som helst kan kommentere i en minihøringsrunde på internett.
- Ett av målene med HelseOmsorg21 er å skape mer nytte ut av forskning og innovasjon, og slik bidra til bedre helsetjenester og bedre helse for folk. Vi skal også fremme mer grensesprengende forskning og næringsutvikling, sier Røttingen.
Ett av målene er å bli like gode som Danmark på spissforskning målt i antall siteringer og publiseringer i topptidsskriftene. Strategiarbeidet skal videre bidra til næringsutvikling og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Vil ha næringslivet med
I det offentlige utgjør medisinsk og helsefaglig forskning en tredel av all forskning, mens andelen i privat sektor bare er åtte prosent. Dette er problematisk lavt, og langt mindre enn i Sverige og Danmark, påpeker Røttingen.
- Privat sektor i Norge har en struktur som er mindre forsknings- og kunnskapsintensiv enn i våre naboland. Dette er ikke bærekraftig i det lange løp. 
- Det er politisk enighet om at helsetjenesten først og fremst skal være offentlig drevet i Norge. Men når helse- og omsorgssektoren er en så stor del av nasjonaløkonomien, må vi se etter næringsutviklingspotensial. Skal vi nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), er vi nødt til å utvikle forskning på helseområdet også i privat sektor, sier Røttingen.
Et viktig mål er derfor å bringe andelen av medisinsk og helsefaglig forskning i næringslivet opp til 15-20 prosent i løpet av 20 år.
Krever tunge virkemidler
Røttingen erkjenner at det trengs tunge virkemidler for å nå de ambisiøse målene. 
- Vi skal ikke bare være en strategi med fine ord som sier hva vi skal «satse på», men skal komme helt i mål på hvordan tiltak kan iverksettes. Da må virkemidlene være tunge nok. Derfor har jeg sagt at vi skal flytte minst 100 millioner kroner, foreslå minst én lovendring og én institusjonell reform, sier strategilederen.
Røttingen tror det er mulig å oppnå mye innenfor dagens ressursrammer, men utelukker heller ikke at strategigruppen vil foreslå kostbare tiltak.
- Vi kan foreslå tiltak som vil koste penger for å ta tak i områder vi mener det er underinvestert i. Dette må ses på som investeringer som gjør at vi får mer igjen, ikke tildelinger.
Regner med uenighet
Gode ideer, klare mål og analyser som beskriver gevinstrealisering, skal ifølge Røttingen hindre at dette blir nok en offentlig utredning som blir liggende i en skuff. Til syvende og sist er det opp til politikerne å vedta om tiltakene som foreslås, skal innføres.
Røttingen er klar på at han venter motstand overfor endringsforslagene som vil komme. Uten bråk vil ikke strategigruppen ha gjort jobben sin.
- Helse- og omsorgssektoren er en arena med mange ulike interesser og grupper, som betimelig står for sitt perspektiv og har som rolle å fremme det. Vi kan ikke gjøre alle til lags, og vi må regne med at en del av forslagene våre vil være kontroversielle.
- Samtidig er dette en veldig bred og åpen prosess med stor involvering fra alle aktører som har ønsket å bidra. Jeg tror prosessen i seg selv kan føre til at aktørene bedre forstår hverandres synspunkter og behov. Håpet er at vi dermed kan få samlet støtte for strategien som helhet, sier han.
Tema: HelseOmsorg21, Dagens Medisin 01/2014