Krever bedre og lettere datatilgang

OSLO/FELIX KONFERANSESENTER: Torsdag var representanter fra Stortinget, akademia, legemiddelindustrien og det offentlige samlet til DMArena-debatt om den nye forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorgssektoren, kalt HelseOmsorg21.

Norge har et stort fortrinn internasjonalt når det gjelder tilgangen på gode registerdata, men flere peker på at dette ikke utnyttes godt nok i forskningen.

Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, mener dagens lovverk er for tid- og ressurskrevende.

- I forbindelse med pandemi-studier brukte vi 1,5 millioner kroner på saksbehandling for å ta i bruk data fra eksisterende datakilder. Da har jeg ikke regnet på hva det kostet i SSB, Helsedirektoratet, Datatilsynet og andre instanser. Det er ikke usannsynlig at Norge brukte tre millioner i saksomkostninger, sier Stoltenberg.

Vil ha enklere regelverk
Hun sier dette bare er ett av mange eksempler på at viktige forskningsresultater forsinkes på grunn av for detaljert regelverk.

- Enkeltforskere kan fortelle en rekke historier om hvor lenge de ventet og hvor mange runder det tok å få nødvendig godkjenning. Det er helt bortkastede ressurser, sier Stoltenberg.

- Vi skal ha godt og strengt regelverk, men jeg mener vi kan ha et minst like strengt personvern som vi har i dag ved å forvalte regelverket på en enklere måte.

Ser til Danmark
Hun etterlyser en gjennomgang for helseforskningsloven, og peker på Danmark, som har en enklere forvaltning.

- I tillegg til å jobbe med lovverket, forvaltningen av lovverket og teknologiske løsninger for å gjøre tilgangen til data enklere, må vi jobbe med holdninger. Folk eier ikke data, og må tåle beinhard konkurranse om utnyttelsen av dem, sier Stoltenberg.

Vil ha gulrøtter
Mer forskning i kommunene og samhandling med næringslivet var hovedtema i debatten.

Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, åpner for å lovregulere forskningsplikt for kommunene, slik flere av arbeidsgruppene i HelseOmsorg 21 har foreslått.

- Det er rart og påfallende at det står så begredelig til med helseforskningen der flest mennesker møter helsevesenet. Vi kan godt lovregulere, men må også ha gulrøtter slik at de nye, kloke hodene i Norge velger primærhelsetjenesten, sier han.

- Lite nytenkning
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, er ikke overbevist om at delrapportene i HelseOmsorg21 så langt bringer noe nytt.

- HelseOmsorg21 ser ut til å ha «litt mer av alt». Det er behov for at HelseOmsorg21 representerer noe nytt og en ny måte å tenke på. Vi må sprenge grenser mellom akademia og industri, sier han.

Han mener politikerne har mulighet til å gjøre noe raskt.

- Vi har innovasjonsideer som står i kø for å bli realisert. Veldig mye kan gjøres ved at politikerne ser på det vi har identifisert som flaskehalser og prøver å fjerne dem.

Krever omfordeling
John-Arne Røttingen, leder av HelseOmsorg21, oppfordret tilhørerne til å kommentere på delrapportene som ligger på nett.

- Vi vil ikke bare gjøre det samme, men noe nytt. Vi kan heller ikke bare be om ressurser, men må omfordele. Hvilke institusjoner er villig til å si at vi trenger mindre ressurser fordi andre trenger mer? Vi vil ikke få noen slike svar, men må gi noen slike svar, sier Røttingen.