GODE ERFARINGER: Fødende gir jordmortjenesten under svangerskapskontrollen beste skår i en ny undersøkelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Foto: Ilustrasjonsfoto, Colourbox

Gravide foretrekker jordmor

Kvinner som har født har bedre erfaringer med jordmor enn med fastlegen, viser en ny undersøkelse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Nær 5000 kvinner som har født og 1700 partnere har svart på en rekke spørsmål rundt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Resultatene er samlet i en rapport fra Kunnskapssenteret.  

Jordmortjenesten under svangerskapskontrollen har fått den beste skåren i den omfattende undersøkelsen. 60 prosent av kvinnene mente at jordmødrene i «svært stor grad» sette av tilstrekkelig tid på svangerskapskontrollene, mens bare 34 prosent kunne si det samme om fastlegen.

Kvinnene hadde høyere tillit til jordmors faglige dyktighet sammenlignet med fastlegen, og kvinnene opplevde også at jordmor i større grad var åpen for spørsmål.

Barselomsorgen dårligst
Mens kvinnene og deres partnere stort sett har positive erfaringer med både helsestasjonene og fødeavdelingene, har de dårligere erfaringer med omsorgen etterpå.

– Tilbudet på barselavdelingene kommer dårligere ut enn de andre delene av denne omsorgen, og det er også der tilbudet varierer mest. Det er urovekkende ut fra idéen om at alle skal ha likeverdig og god behandling, sier prosjektleder og seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret.

Rapporten er bestilt av Stortinget, og Sjetne mener resultatene sender en klar og viktig melding fra kvinnene til de som er ansvarlig for tilbudet.

Etterlyser mer informasjon
Kvinnene er minst fornøyd med informasjonen de fikk om egen helse på barselavdelingene. 29 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt» eller i «liten grad» fikk informasjon om mulige følelsesmessige forandringer etter fødselen.

– Med tanke på oppmerksomheten rundt barselsdepresjon, er det et tankekors at mange ikke får informasjon om dette, sier Sjetne.

En forholdsvis stor andel av kvinnene ga også uttrykk for at de ønsket mer informasjon om amming eller annen ernæring til barnet. Flere forteller at de fikk motstridende ammeråd av personalet i samme avdeling.

Blant erfaringene under barseloppholdet er forholdet til de ansatte mest positivt, men likevel mye lavere enn for helsestasjonene og fødeavdelingene.

På spørsmål om helsepersonellet var åpne for spørsmål og viste omsorg for mor og barn, svarte en fjerdedel «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad».

Fornøyd med liggetid
Undersøkelsen viser videre at halvparten av kvinnene hadde et barselopphold på tre–fire døgn. Åtte av ti syntes barseloppholdet varte passe lenge, ti prosent at det var for kort og ni prosent at det var for lenge.

– Gitt diskusjonen rundt liggetid, er jeg overrasket over hvor mange som synes den er passe lang. Hvorvidt kvinnene synes liggetiden er for kort eller for langt handler om tilbudet på sykehusene, for eksempel om kvinnene tilbys enerom eller firemannsrom. Det har mye å si for hva man får ut av oppholdet, sier Sjetne.

Helse Vest dårligst ut
Undersøkelsen viser også hvordan de fødende vurderer ulike fødeinstitusjoner. Kvinnene som fødte ved institusjoner under Helse Sør-Øst og Midt-Norge hadde i gjennomsnitt bedre erfaringer enn gjennomsnittet.

Helse Vest skårer lavere enn gjennomsnittet på alle indekser unntatt én.

– Kvinnenes erfaringer som pasienter er ett av flere perspektiver på kvalitet, understreker Sjetne.

Powered by Labrador CMS