- Antall vitrektomier hos diabetikere er en kvalitetsindikator for øyeomsorgen. Jeg skammer meg over manglende systematisk screening for diabetisk øyesykdom, sier øyelege Dag Fosmark. Foto: Vidar Sandnes

Diabetiske øyekomplikasjoner: Opp i Norge - ned i Sverige

Operasjoner (vitrektomi) for alvorlig diabetisk øyekomplikasjon økte med 79 prosent i Norge fra 2002 til i fjor. I Sverige er antallet redusert med 21 prosent.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Forskjellen i antallet diabetesrelaterte vitrektomier fremkommer i tall som Dagens Medisin har fått fra henholdsvis Norsk pasientregister (NPR) og fra svenske Socialstyrelsens Patientregister.

Vitrektomi (fjerning av glasslegemet) er et inngrep som foretas ved alvorlig retinopati eller synstruende forverring av retinopati. I 2012 ble det registrert 353 slike operasjoner hos diabetes-pasienter i Sverige, mot 449 ti år tidligere og en relativt jevn nedgang hvert år.

Høyeste antall i fjor
I Norge ble det i fjor rapportert til NPR om 200 vitrektomier på grunn av diabetes, det høyeste antallet siden 2002 - med 112 operasjoner.

Overlege Dag Fosmark ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål tror at noe av forklaringen på forskjellene skyldes at Sverige innførte fotografisk screening allerede i starten av 1990-tallet.

- Ironisk nok var dette sammenfallende med at Norge nedla sitt blinderegister. Fortsatt har vi ingen systematisk screening. Antall vitrektomier hos diabetikere er en kvalitetsindikator for øyeomsorgen. Jeg skammer meg over manglende systematisk screening for diabetisk øyesykdom i et land som Norge. Selv Albania er i ferd med å etablere screening, sier Dag Fosmark til Dagens Medisin.

Direktoratet skal vurdere screening
Overlege Hans Jørgen Henschien ved øyeavdelingen på Sykehuset i Vestfold Tønsberg tror at tallene kan gi et riktig bilde for både Sverige og Norge.

- Vitrektomi kan betraktes som benchmarking for mangelfull eller for sen behandling. Svenskene har 20 års forsprang, og vi har ikke en gang startet med å snu utviklingen. Systematisk screening er nøkkelen for å forebygge alvorlige øyekomplikasjoner og vitrektomi. Retinopati er en stum sykdom mens den ennå er i sitt beste behandlingsmessige stadium, fastslår Henschien.

Helsedirektoratet er i gang med å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på screening for diabetisk øyesykdom. Dette bekrefter arbeidsgruppens leder, overlege Tor Claudi ved Nordlandssykehuset. Han har tidligere vært Helsedirektoratets strategidirektør for diabetes. - Vi regner med å starte arbeidet i 2014, sier Claudi.

Han understreker at de nasjonale retningslinjene fra Helsedirektoratet i 2009 gir klare føringer for hvem som skal screenes og hvor ofte, men at vi ikke vet hvordan dette følges opp.

- Data fra Diabetesregisteret, og fra vår undersøkelse (ROSA-3) fra allmennpraksis i 2005, tyder på at det mangler opplysninger om øyeundersøkelse hos cirka 25 prosent av pasientene, men dette er ikke enstydende med at de ikke har vært hos øyelege, sier Claudi.

Billig og kostnadseffektivt
Fosmark er ikke i tvil om at screening sparer pasientene for lidelse og bidrar til lavere kostnader i det offentlige.- Én av våre diabetespasienter i 20-årene hadde i løpet av to og et halvt år over 90 legenotater i øyejournalen, sier Fosmark.

Ifølge Henschien er det godt dokumentert at screening for diabetisk øyesykdom er kostnadseffektivt, blant andre i en studie av Javitt og Aiello i Annals of Internal Medicine i 1997.

- De viste at screening for diabetes retinopati koster nesten halvparten av en bypassoperasjon, regnet i QALY. Denne typen screening er blant de mest kostnadseffektive prosedyrer i medisinen.

Også Henschien mener organiseringen av diabetesomsorgen ikke er god nok: - Dette er en stor gruppe. Med bakgrunn i at Norge har forpliktet seg til konsensusrapporten fra St. Vincent i 1989 og i Liverpool i 2005, synes jeg det er skandaløst dårlig oppfølging fra myndighetene.

Reduserer synstap
Da Island innførte screening for diabetisk øyesykdom i 1980, var forekomsten av blindhet i diabetespopulasjonen på 2,4 prosent. I 1994 var den redusert til 0,5 prosent (Kristinsson et al 1997/Stefansson et al 2000).

Dag Fosmark forteller at øyelegen ofte er den første spesialisten diabetespasienter kommer til - ikke bare med diabetesretinopati og røy risiko for forverring, men også med andre diabetesrelaterte komplikasjoner.

- Diabetisk retinopati er egentlig ikke en ren øyesykdom, og pasientene faller mellom flere stoler, mener Fosmark og legger til: - En vel så stor utfordring som behandling av øyesykdom er å kanalisere pasienter med alvorlig diabetes videre til et lavterskeltilbud i helsesystemet. Dette gjelder ikke minst ikke-norskspråklige innvandrere. Jeg ser mange av dem som kommer sent til behandling.

Tallgrunnlag:
Tallene Dagens Medisin har fått fra Socialstyrelsen er antall «vårdtilfällen med operationskod CKD65 ved E10.3 og E11.3». Norsk pasientregisters tall til Dagens Medisin er innrapporterte avdelingsopphold med pars plana- eller pars plicata-vitrektomi (CKD65, gitt E10.3 og/eller E11.3.) Det er ikke tatt hensyn til forskjeller i befolkningsgrunnlag eller forekomst av diabetes.
Dagens Medisin 17/2013

Powered by Labrador CMS