Nei til oppstykket sykmelding

Den påtroppende regjeringen vil jobbe for å redusere sykefraværet, blant annet gjennom en ny IA-avtale og ved å innføre nasjonale mål om økt bruk av gradert sykmelding og tidligere intervensjon i sykmeldingsperioden.
De vil også «innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst».
Ett av forslagene i regjeringsplattformen er «å stille krav om at ingen skal kunne sykmeldes mer enn seks måneder av sin egen fastlege». Det forslaget møter ikke applaus hos allmennlegene.
Imot anbefaling
– Evalueringen som Sintef nylig har gjort av IA-avtalen kritiserte nettopp innføringen av en rekke tiltak som hadde for dårlig kunnskapsgrunnlag. Rapporten fra SINTEF anbefaler færre rigide og byråkratiske tiltak, og heller innsats mot langtidssykmeldte som ikke kommer tilbake i arbeid, selv om helsen tilsier at de kan arbeide. Det krever andre typer tiltak med fokus på forebygging og integrering. En oppstykking av de lange sykmeldingsløpene og utfasing av fastlegen vil ikke være et godt tiltak i så måte, sier Marit Hermansen, leder i Norsk foreningen for allmennmedisin, til Dagens Medisin.
Også Legeforening er kritisk til forslaget. Til Aftenposten uttaler legepresident Hege Gjessing:
– Regjeringen vil nekte fastlegen å sykmelde pasient en mer enn et halvt år. Jeg forstår ikke hva de vil oppnå med det. Det vil føre til langt mer byråkrati enn i dag. En annen lege må begynne utredningene helt på nytt, og det vil ta tid og krefter. Et svært dårlig forslag, sier Gjessing.
Individuell vurdering
Marit Hermansen viser til at sykmeldingsstatistikken for i år viser en god trend med mindre sykmelding og økt bruk av gradert sykmelding.
– Det er bra, og vi vil bidra til at den trenden fortsetter. Det er viktig for arbeidstakere å ha kontakt med arbeidsplassen. og dette krever god kommunikasjon mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lege.
– Hva mener dere om å bruke veiledende normerte sykmeldinger?
– Normerte sykmeldinger brukes i Sverige. Tanken kan synes besnærende, men det er viktig å ha med seg at en brekt arm er ikke en brekt arm, om du jobber som lærer eller snekker. Det må uansett alltid gjøres en individuell vurdering, og det må fastlegen gjøre sammen med pasienten og arbeidsplassen, svarer Hermansen.
Positive til refusjonsendring
Den nye regjeringen vil også «endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene». Det stiller leder av Allmennlegeforeningen, Kari Sollien, seg positiv til:
– Vi har også et ønske om å kunne bruke annet helsepersonell på fastlegekontorene. Vi tror at tverrfaglige fastlegekontor vil kunne tilby bedre og mer helhetlige tjenester til befolkningen. Vi er derfor positive til å endre refusjonsordningen slik at dette blir mulig, og ser frem til en videre dialog med den nye regjeringen om hvordan dette best kan løses, sier Kari Sollien til Dagens Medisin.
Mye bra i plattformen
Hun mener det er mye bra om helsetjenesten i denne plattformen.
– Vi er fornøyde med at de vil lage en nasjonal helse- og sykehusplan, inkludert en investeringsplan, vi er fornøyde med at kvaliteten på legevakt skal bedres og at det skal lages en handlingsplan for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegeordningen. Vi i Legeforeningen har utarbeidet en opptrappingsplan for fastlegeordningen som nettopp har dette som hovedmål, nemlig bedret tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegeordningen. Da trengs det først og fremst flere fastleger, sier Sollien.