Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Gi data tilbake til fagfolket!

Kliniske fagmiljøer må involvere seg i standardiseringsarbeid og akseptere endringene som standardiseringen medfører. Til gjengjeld kan fagfolk få mulighet til å bruke data de selv registrerer.

Annons:

Wenche P. Dehli, klinikksjef ved Innherred Sykehus HF
Hallvard Lærum, forsker dr.med, Stab IKT, Oslo Universitetssykehus HF
Bente Saltnes Nedrebø, gruppeleder ved IKT-avdelingen, Haukeland Universitetssykehus

I januar varslet helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ti grep for en fremtidsrettet sykehussektor. Målet om å fjerne unødvendig rapportering fikk terningkast seks fra Legeforeningen.

Til tross for unødvendig rapportering opplever vi at leger og andre stadig oftere ber om å få lage kvalitetsregister fra egen praksis. De ønsker å registrere ulike tiltak og behandling for videre å følge behandlingseffekter, komplikasjoner og bivirkninger.

Det finnes allerede mange nasjonale kvalitetsregister, og vi har hundretalls lokale kvalitetsregistre i egne databaser.

UOVERSIKTLIG. Det eksisterer altså et ønske om rask tilbakemelding om egne behandlingsresultater, og mulighet for å sammenligne sine resultater mot andre. Helsepersonell bruker betydelige deler av arbeidstiden til dokumentasjon, men har for liten oversikt over resultatet av behandling av sine pasienter.

Vi tror at dagens opplevelse av unødvendig rapportering henger sammen med mye dobbeltregistrering av informasjon som kunne ha vært trukket ut automatisk.

FOR SENT. Fagfolk registrerer mye data de ikke har mulighet til å utnytte selv. Rapporter fra ulike nasjonale kvalitetsregistre, som medisinsk fødselsregister og Kreftregisteret, kommer etter flere måneder og omhandler hele sykehus eller regioner. Dette er ofte for sent og for generelle tall til at klinikerne kan bruke rapportene til å overvåke og forbedre eget arbeid. 

Den eneste logiske løsningen for klinikerne er å få mulighet til å legge strukturerte data direkte inn i elektronisk pasientjournal (EPJ), og deretter få dataene tilbake i form av rapporter.

STRUKTUR. Teknologien for å registrere og hente ut strukturerte data, er enkel – bortsett fra én ting: I Norge har vi ikke bestemt oss for hvordan dataene skal struktureres. Vi har ingen felles måte å angi at et blodtrykk er et blodtrykk, eller få vekt og høyde registrert på en måte også datamaskiner forstår, men arbeid med nasjonale standarder (arketyper) er startet.

Fra flere hold settes det spørsmålstegn ved om det er mulig å standardisere i et så komplekst miljø som helsetjenesten (1). Det hevdes at standardisering hemmer lokal innovasjon og tilpassingsmulighet. Imidlertid er vi ikke ute etter å standardisere på dette nivået. Komplekse fenomener, som internett, jernbane og luftfart, er bygget på etablerte standarder, men selve utformingen er det ikke.

EPJ-MODULER. Dersom vi får strukturerte data i pasientjournalen, kan vi få flere tilleggsgevinster. Bare det å presentere data til klinikerne, for eksempel om forekomst av sykehusinfeksjoner, har vist effekt på klinisk praksis (2). Vi kan videre utvikle avanserte funksjoner som prosesstøtte og beslutningsstøtte i EPJ, med betydelig potensial for å forbedre pasientsikkerheten ytterligere (3).

Et eksempel på dette er fødeavdelinger som har fått egne EPJ-moduler basert på strukturerte data. Journalløsningen gir mulighet til å innhente egne data på for eksempel perinatalrifter, instrumentelle forløsninger og blødninger. I spesialisthelsetjenesten er det mest utbredte EPJ-systemet (Dips) nå i ferd med å utvikle mulighet for å strukturere kliniske data.

Vi er spent på hva dette systemet kan bidra med, men endringene er ikke nok i seg selv.

FORUTSETNINGER. Målet er at alle data som registreres, skal gi nyttig informasjon i retur. Forutsetninger for dette er at systemene kan tilpasses, at klinikere definerer innholdet, at data struktureres for gjenbruk og at strukturen er standardisert.

Sistnevnte betyr at det nasjonalt må etableres entydige definisjoner på alle medisinske begreper og måten de anvendes på i EPJ, for eksempel ved å benytte såkalte arketyper.

INVOLVERING. Det er bra at helse- og omsorgsministeren har klare intensjoner om å fjerne unødig rapportering. Helsedirektoratet har nylig publisert en nasjonal strategi for standardisering innen e-helse, men denne bør konkretiseres og legge opp til bred involvering av klinikere.

Samtidig må de norske fagmiljøene involvere seg i standardiseringsarbeid og akseptere endringene som standardiseringen medfører. Til gjengjeld vil fagfolk få mulighet til bruke dataene de selv registrerer – og sikre god pasientbehandling på velfundert grunnlag. n

Referanser:
1) Er standardisering og styring løsningen? Computerworld. Available at: http://www.idg.no/computerworld/helse/article245341.ece. Accessed June 7, 2013.
2) Schneeberger PM, Smits MHW, Zick REF, Wille JC. Surveillance as a starting point to reduce surgical-site infection rates in elective orthopaedic surgery. J Hosp Infect. 2002;51(3):179–184.
3) Garg AX, Adhikari NKJ, McDonald H, et al. Effects of computerized clinical decision support systems on practitioner performance and patient outcomes: a systematic review. Jama J Am Med Assoc. 2005;293(10):1223–1238. doi:10.1001/jama.293.10.1223.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 13/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

STYREVERV I STRID MED ETISKE REGLER

Ber statsråden rydde opp7

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Norge med internasjonalt helse-initiativ

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Ambisøse mål for verdenshelsen fra WHO

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Antibiotikaresistens krever global satsing nå

TRØNDEROPPRØRETS FASTLEGEUNDERSØKELSE

Fastleger frykter å gjøre feil2

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

Annonse: