– Hadde håpet på klarere regler

– Hvis man ved vurdering av henvisning anser tilstanden som avklart og at operasjon er rette behandling, er det operasjonen som er oppfylling av fristen. Det er viktig at man ikke bare setter en frist, og så «slipper» pasienten. Hele pasientforløpet må innrettes slik at rettigheten kan innfris, sier fylkeslege Karin Straume i Finnmark.
Den nye pasientrettighetsloven får kritikk fra flere hold, også fra Riksrevisjonen, fordi den legitimerer en praksis der et besøk på poliklinikk - og ikke selve behandlingen eller inngrepet - gir oppfylt pasientrettighet.
Les mer: - Lurer pasientene
– Vi hadde håpet at regelverket kunne ha blitt klarere enn det som nå er foreslått, når man først skal gjøre en endring. Kriteriene er ikke veldig klare, og det gir alltid rom for tolkning. Dette illustrerer at det er vanskelig å forene en juridisk rettighetstankegang med den kliniske arbeidsmåten, sier Straume til Dagens Medisin.
All info i samme brev
Ved sykehuset i Hammerfest skal et nytt opplegg sørge for å ivareta pasientenes rettigheter:
I januar fastslo Fylkeslegen i Finnmark at Helse Finnmark HF brøt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven gjennom sin praktisering av fristfastsettelse for, og oppfølging av, nødvendig helsehjelp til ortopediske pasienter.
Samtidig info
– Opplegget nå er at fristen for behandling sendes ut til pasienten sammen med time til poliklinisk samtale og- eller preoperativ klinikk. Eventuell kontroll av hjerte- og lungefunksjon kan skje innenfor fristen til operasjon dersom nødvendig, forteller enhetsleder Thoralf Enge ved ortopedisk avdeling ved Hammerfest sykehus.
– Viser det seg at pasienten ikke egner seg for operasjon eller vil være tjent med ikke-operativ behandling, tilråder vi dette når vi har pasienten inne til samtale. De kan da eventuelt bli satt opp til kontroll etter gjennomført konservativ behandling, sier han.
Ikke juridisk bindende frist
Enge var en av ortopedene som varslet fylkeslegen om det de mente var en uforsvarlig praksis.
– Vi opplevde at når vi satte opp pasientene til samtale på poliklinikken, ble det av våre overordnede tolket slik at da var behandlingen iverksatt og pasientens frist oppfylt. Vi hadde ved poliklinisk konsultasjon skrevet et arbeids-ark med angitt frist etter prioriteringsveilederen, med tanke på operasjon. Når pasienten etterlyste operasjonen vi hadde lovet, fikk de et brev der det sto at de hadde vært til en poliklinisk samtale og at deres rettighet var oppfylt. Legen som så dem på poliklinikken, hadde ikke trengt å gi dem en frist, men hadde angitt et tidspunkt for når han mente det var rimelig at de fikk operasjon. Men dette var ikke en juridisk bindende frist. De fikk opplyst at de kunne benytte seg av fritt sykehusvalg, sier han til Dagens Medisin.