Tok grep om interessekonfliktene

Da American College of Chest Physicians (ACCP) utga den niende utgaven av antitrombotiske retningslinjer i fjor, var det med en ny strategi for kartlegging og håndtering av interessekonflikter.
I Annals of Internal Medicine i 2010 beskrev professor Gordon H. Guyatt ved McMaster University og medforfattere en mulig løsning på det økende problemet med at fagfolk som er involvert og ledende i arbeidet med kliniske retningslinjer, har både finansielle og intellektuelle interessekonflikter.
Vellykket eksperiment
Tilnærmingen legger lik vekt på finansielle og intellektuelle interessekonflikter, med eksplisitte kriterier for dette. Kapittelansvarlige skal ikke ha viktige interessekonflikter. Arbeidsgruppedeltakere som har vesentlige interessekonflikter, kan bidra med dokumentasjon og være med i tolkningen av evidens, men får ikke delta i avgjørende diskusjoner om selve anbefalingene og i diskusjoner hvor det er uenighet.
- Jeg mener at eksperimentet har vært vellykket, til tross for at noen av ekspertene som deltok, fortsatt er utilfredse.  Retningslinjene vi laget, var veldig annerledes enn de tidligere revideringene. En av de grunnene var de nye bestemmelsene om interessekonfliktene, særlig det at de ansvarlige ikke skulle ha noen interessekonflikter. Blant alle tilgjengelige strategier vil jeg fortsatt mene at denne er den beste med tanke på å balansere den ønskede ekspertkompetansen med ønsket om å redusere effekten av interessekonflikter, sier Gordon Guyatt til Dagens Medisin.
Et veldig stort problem
Gordon Guyatt, som har sitt navn på over 900 publikasjoner, var den første i verden til å lansere begrepet «evidensbasert medisin» i 1990. Nylig besøkte han Norge som foreleser på nordisk workshop i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste.
- Interessekonflikter er et veldig stort problem især for retningslinjer som er utviklet av profesjonelle organisasjoner. Slike arbeidsgrupper er iblant etablert utelukkende med eksperter som har skrevet om teamene - og ofte har mottatt en stor del penger fra firmaer som har vært involvert i produktene som omfattes av retningslinjene.
Ikke til pasientenes beste
Guyatt mener tilliten til medisinske eksperter er en av forklaringene på hvorfor det tidligere ikke har vært større bevissthet om konsekvensene av interessekonflikter.
- Har interessekonflikter ført til dårlige medisinske råd, eller handler det mer om graden av troverdighet og åpenhet?
- Hva som er et dårlig råd, blir et tolkningsspørsmål. Jeg er sikker på at de som har laget anbefalingene, vil forsvare dem og ha rasjonelle argumenter til sitt forsvar. Min oppfatning er at interessekonflikter har ført til anbefalinger som ikke er til pasientenes beste, svarer Guyatt.
Sinne og misnøye
- Hva har vært det aller vanskeligste i dette arbeidet?
- Den største utfordringen er det begrensede antallet fagfolk uten interessekonflikter som samtidig er kvalifisert til å lede retningslinjearbeid.
- Hvilke reaksjoner kom da dere stilte disse strenge kravene til dem som skulle jobbe med retningslinjene?
- Det var mye sinne og misnøye - og bekymring - blant ekspertene i arbeidsgruppen. Hos noen gikk det over, men ikke hos alle. Fra dem som er engasjert i retningslinjearbeid, opplevde vi forbigående interesse. Men kanskje er jeg for pessimistisk: Det kan være mer interesse der ute som jeg ikke er klar over, sier Guyatt.
Kilde: Annals of Internal Medicine 2010;152:738-741 (Guyatt et al): “The Vexing Problem of Guidelines and Conflict of Interest: A Potential Solution”.
Forskning, Dagens Medisin 11/2013