Ni av ti rusmisbrukere psykisk syke

Psykiater og forsker Anne-Marit Langås ved FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken, har undersøkt et tilnærmet komplett, geografisk basert utvalg av pasienter med rusmiddellidelser.
Pasientene har vært fortløpende henvist for første gang til behandling i spesialisthelsetjenestene for psykisk lidelse eller rus og avhengighet.
Overrasket
Forskeren fant at andelen pasienter med psykiske lidelser i tillegg til rusmisbruk eller rusavhengighet var høy.
– Dette var litt overraskende og mer enn jeg hadde forventet hos personer som hadde oppsøkt spesialisthelsetjenesten for første gang. Andre norske data har også vist høye tall, men det er grunn til å tro at det omfatter også de sykeste, som har vært innlagt og som har vært ut og inn til behandling, sier Anne-Marit Langås til Dagens Medisin.
De fleste tilleggslidelsene var uavhengige av rusmiddelbruken. Mer enn fire av ti hadde kun rusmiddeluavhengige psykiske lidelser, 7 prosent hadde kun rusutløste og 38 prosent hadde både uavhengige og rusutløste psykiske lidelser.
Alkohollidelse hyppigst
Utvalget besto av kun førstegangshenviste. I gjennomsnitt hadde hatt en ruslidelse i 6,6 år. Nesten ni av ti hadde alkohollidelse og over halvparten hadde misbruk eller avhengighet av andre rusmidler.
De fleste som brukte illegale rusmidler, hadde diagnoser knyttet til mer enn ett rusmiddel. Denne gruppen var yngre, hadde færre år med skolegang og hadde et lavere funksjonsnivå enn pasienter som kun hadde alkohollidelse, ifølge pressemeldingen fra Universitetet i Oslo.
Depresjon var i et livstidsperspektiv den klart hyppigst forekommende psykiske tilleggslidelsen, fulgt av personlighetsforstyrrelser, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse.
Krever ulik behandling
Langås understreker at hos pasienter med rus- og psykisk lidelse er det viktig å benytte metodikk som skiller mellom rusuavhengige og rusutløste lidelser.
– Det er forholdvis nytt å skulle mellom rusutløste psykiske lidelser og rusuavhengige lidelser, og det er ikke mange undersøkelser som har skilt på disse. Jeg tror det er noe av utviklingen fremover, å kunne se at dette er ulike varianter av psykiske lidelser som trenger ulik behandling.
– Hvor vanskelig er det å skille mellom disse to?
– Det er i hvert fall tidkrevende diagnostikk. Skal helsevesenet bli gode, krever det opplæring av leger og psykologer og kanskje bør man bruke  andre verktøy enn i dag og litt mer tid, svarer Langås, som disputerer 6. juni.