Strammer inn på bildediagnostikkbruk

Nylig ble retningslinjene sendt på høring. Det er første gang det utgis nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet på bildediagnostikk ved muskel- og skjelettlidelser, som ikke er traumatiske.
Store geografiske variasjoner
Bakgrunnen er betydelig geografisk variasjon knyttet til  bildediagnostikkbruk. Bildediagnostikk omfatter flere undersøkelser, som røntgen, MR, ultralyd CT og PET.
Målgruppen for retningslinjene er allmennleger, kiropraktorer og manuellterapeuter, og retningslinjene kan også være nyttige for fysioterapeuter, ifølge Helsedirektoratet.
Overforbruk
Seniorrådgiver Jørgen Holmboe i Helsedirektoratet sier at retningslinjene skal bidra til en likere praksis, uavhengig av bosted, og en riktigere bruk ut fra hva som er dokumentert kunnskap.
– Vi vet at praksisen varierer veldig og at den også varierer med tilgangen til bildediagnostikk. Det viktigste med retningslinjene er å bidra til riktigere bruk og redusere unødig bruk av MR og røntgen, sier Jørgen Holmboe til Dagens Medisin.
Holmboe legger ikke skjul på at det har vært overforbruk av MR og røntgen.
– Det økende forbruket er bekymringsfullt, og radiologi er i ferd med å bli en stor flaskehals i spesialisthelsetjenesten. Økningen skyldes også en del undersøkelser som ikke er medisinsk begrunnet, og for hver gang en pasient henvises til en undersøkelse uten medisinsk indikasjon, er det noen andre pasienter som må vente på undersøkelse, sier Holmboe.
– På hvilke områder har det vært unødig stor bruk av røntgen eller MR?
– Det gjelder for eksempel MR av knær og røntgen av rygg. De fleste med smerter i kne har artrose. I første runde vil røntgen kunne avklare dette, og MR er derfor ikke et førstevalg ved mistanke om artrose. Tidlig røntgen av ryggsmerter er også ofte unødvendig, sier Holmboe.
Pasienter presser leger
I tillegg til å være en veileder for god og riktig diagnostikk, skal retningslinjene også støtte fastlegene når de skal forklare pasienter at en forespurt undersøkelse ikke er nødvendig.
– Vi tror at mange leger føler seg presset av pasienter som ber om å få tatt røntgen eller MR. Hvis det ikke er medisinsk indikasjon for det, blir dette feil bruk av ressursene. I tillegg utsettes pasienten for unødig stråling, sier Holmboe.
Ser også på kreftområdet
Han forteller at Helsedirektoratet nå også gjør en gjennomgang av bildediagnostikk ved utredning og oppfølging av kreftpasienter.
– Bildediagnostikk ved kreft tar en stadig større andel av disse typene undersøkelser. Vi gjør nå, i samarbeid med de enkelte fagmiljøene, en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for bildediagnostikk ved ulike krefttyper, sier Holmboe.
Høringsfristen for forslaget til retningslinjer er 12. juni.