Ville ikke endret refusjonsbeslutning

Kostnadseffektiviteten ved nye antikoagulanter ifølge Kunnskapssenterets rapport, men  Legemiddelverket mener beslutningen om blåreseptrefusjon er riktig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Kunnskapssenteret konkluderer i en nylig utgitt rapport at det er svært usikkert om de tre nye antikoagulantene for hjerneslagforebygging ved atrieflimmer, er mer effektive og mer kostnadseffektive enn Marevan.
Rapporten, som er gjort på oppdrag for Statens legemiddelverk, har beregnet kostnadseffektiviteten ved de tre nye legemidlene Pradaxa (dabigatran), Xarelto (rivaroksaban) og Eliquis (apixaban) sammenlignet med hverandre og med Marevan (warfarin).
Pradaxa og Xarelto har blåreseptrefusjon som hjerneslagforebygging ved atrieflimmer, og Legemiddelverket  mener beslutningen om refusjon er riktig.
To separate prosesser
Kunnskapssenterets rapport har ikke vært en del av beslutningsgrunnlaget til Statens legemiddelverk, da de innstilte til blåreseptrefusjon for tre nye antikoagulanter som slagforebygging ved atrieflimmer.
Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverkets avdeling for legemiddeløkonomi forteller at Statens legemiddelverk bestilte rapporten høsten 2011.

– Vanligvis gjør vi kostnadseffektivitetsberegninger for hvert enkelt legemiddel, og her så vi at det ville komme flere legemidler i samme klasse. Terapiområdet er stort. Derfor ønsket vi analyser basert på en nasjonal helseøkonomisk modell, samlet for alle antikoagulantene, sier Bryn til Dagens Medisin.

– Burde dere hatt Kunnskapssenterets rapport før dere foreslo refusjon?

– Nei, dette er to separate prosesser. Dersom rapporten hadde foreligget på et tidligere tidspunkt, ville den ha vært et supplement til vårt beslutningsgrunnlag. Legemiddelverket må imidlertid forholde seg til klare frister for behandling av blåreseptsøknader. Disse må behandles innen 180 dager, og erfaring tilsier at Kunnskapssenteret bruker mye lengre tid enn dette.

– Ville denne rapporten ha endret Legemiddelverkets innstilling om refusjon?

– Nei, både våre rapporter og Kunnskapssenterets resultater gir etter vår mening støtte for forhåndsgodkjent refusjon. Når vi vurderer søknader om blåresept, må vi fatte en beslutning ut fra den dokumentasjonen som foreligger, selv om det ofte er slik at vi gjerne skulle hatt mer dokumentasjon. Det er beregninger legemiddelfirmaene selv har gjort, som vi gjennomgår og etterprøver. Vi står fast ved den konklusjonen vi fattet da.

– Ser du at Kunnskapssenteret konklusjon kan skape forvirring blant leger og pasienter?

– Det vil alltid være noe usikkerhet omkring effekt og kostnadseffektivitet. Usikkerhetene ved de nye antikoagulantene er noe vi også påpekte i våre innstillinger om refusjon. Den usikkerheten Kunnskapssenteret påpeker, ligger på de fleste områdene innenfor det vi kan akseptere, svarer Bryn.

– Kunnskapssenteret mener det bør utføres nye sammenlignende studier av de nye og med warfarin. Hvem bør ta ansvar for slike studier?

– Det er et vanskelig spørsmål. Legemiddelverket godkjenner både kliniske studier og dokumentasjon. Vi utfører ikke kliniske studier. Det man etterspør er store uavhengige studier, som er svært ressurskrevende, og dette ville blitt en prioritering av offentlige forskningsmidler, sier Bryn.
Ikke overrasket
Roar Dyrkorn, spesialist i allmennmedisin og farmakologi og overlege ved St. Olavs hospital, er ikke så overrasket over konklusjonen.
– Det bekrefter det vi har trodd, ut fra foreliggende studier og nåværende pris på de nye legemidlene, at det sannsynligvis ikke er så mye å vinne på å skifte fra Marevan. Rapporten viser også at vi er flinke til å behandle med Marevan i Norge, sier Dyrkorn til Dagens Medisin.
I dag debatteres forebygging med nye antikoagulanter på DM Arena fagseminar om hjerte og kar.

Powered by Labrador CMS