Verdens beste jordmødre

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
Marit Stene Severinsen, leder i Jordmorforbundet NSF
NORSKE FAMILIER velger utdanning, reise og jobb før barn. Vi blir da eldre når vi først bestemmer oss for å bli mødre. Dette stiller nye krav til jordmors kompetanse. Derfor er vi glade for at Norge nå har fått en master i jordmorfag som skal sikre at fremtidens mødre og nyfødte blir møtt av verdens dyktigste jordmødre.
Norge ligger, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO), på 13.-plass over landene med lavest dødelighet blant nyfødte i verden, og vi får stadig lavere barnedødelighet i Norge. San Marino topper listen, mens nyfødte barn i Afghanistan har minst sjanse til å overleve.
NYE KRAV. Gravide og nyfødte har med andre ord lite å frykte her i landet. Men mye endrer seg også på dette området - endringer som stiller nye krav til jordmødre. Ett eksempel er at vi velger å få barn i stadig høyere alder. Nå er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende på cirka 30 år. I 2009 ble det født 1856 barn der mødrene var over 40 år. 77 av disse kvinnene var over 45 år da barnet kom til verden.
God fødselshjelp er kritisk for mødrenes og barnas helsetilstand, både i forhold til medfødte sykdommer og til å redusere fødselsskader, som i verste fall kan føre til døden. Fedrene skal også ivaretas med trygghet rundt fødselen for å øke samholdet i familien og tilknytningen til barnet.
ØKT RISIKO. Vi forstår godt at kvinner ikke føler seg klare for barn før de er i slutten av tjueårene. Livet byr på så mange prioriteringer, som å oppleve verden, studere og få jobb, og ikke minst komme seg inn på boligmarkedet før barn blir et spørsmål. Men høy fødealder medfører økt helserisiko for både mor og barn. Når kvinnen passerer 35 år, er det større fare for svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, lav fødselsvekt og prematurfødsel. For å nevne noe.
Samtidig ser vi at flere kvinner er i stand til å få barn. Kvinner med ulike kroniske sykdommer, som for en del år tilbake ble frarådet å bli gravide, føder de i dag like trygt som sine medsøstre.
TRYGGHET OG KOMPETANSE. Dette bildet stiller selvsagt økte krav til kompetanse blant dem som skal følge opp den gravide under svangerskap, under og etter fødsel. Vi er derfor utrolig glade for at Høgskolen i Vestfold denne høsten hadde oppstart av Master i jordmorfag, som bygger på bachelor i sykepleie og praksiskrav. Sykepleierforbundet har arbeidet for denne masterutdanningen i mange år, og har støttet arbeidet med å utvikle studiet både faglig og økonomisk. Dette har vi gjort fordi vi er overbevist om at en akademisk kvalifisering, i tillegg til en profesjonskvalifisering, er viktig og nødvendig for å utvikle jordmorfaget, og gjøre jordmødre i stand til å takle nye utfordringer i en selvstendig rolle.
For alle fødende kvinner, enten de velger å føde på sykehus eller hjemme, er jordmora selve bildet på trygghet og kompetanse. Jordmor har kompetanse på kvinnehelse som dekker fra pubertet til overgangsalder samt kompetanse i forhold til alle sykdomstilstander både hos mor og barn.
REKRUTTERING. For oss i Norsk sykepleierforbund er det viktig at jordmoryrket får den statusen og anerkjennelsen det fortjener. Vi vil derfor kjempe videre for at flere høgskoler tilbyr de sykepleiere som ønsker å utdanne seg videre til jordmor, en masterutdanning - og ikke minst at arbeidsgiverne betaler for den kompetansen jordmødrene besitter. Dagens jordmødre begynner å trekke på årene, og vi trenger flere jordmødre fremover. Da er lønn et godt insitament for å få flere til å tilegne seg nødvendig kompetanse.
Behovet for jordmødre øker også som følge av at fødeavdelinger i distriktene legges ned.
ET TYDELIG KRAV. Dersom reiseveien til fødeavdelingen er på mer enn 1,5 time, er kommunene forpliktet til å sende en jordmor med i bilen eller ambulansen som tar de vordende foreldre til sykehuset. Konsekvensene kan bli alvorlige for mor og barn dersom komplikasjoner skulle oppstå og jordmor ikke er til stede. Eksempelvis kan kvinnen begynne å blø, og oppstår det problemer når den lille skal fødes, skal man kunne handle raskt for å iverksette tiltak.
Her forsømmer mange kommuner seg, men retningslinjene er klare. Vårt krav til myndighetene er tydelig: Ingen kvinner skal måtte gå igjennom svangerskap, fødsel og barselomsorg uten omsorg og hjelp fra en kvalifisert jordmor.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2013