Vil ha egen spesialitet for hjerneslag

OSLO KONGRESSENTER: David Russell er faglig ansvarlig for de nasjonale konferansene om hjerneslag. Ikke bare laget han programmet for den fjerde i rekken, han deltok også som foredragsholder, ordstyrer og debattant under ordskiftene underveis.

Under en av sesjonene fredag kom spørsmålet om en egen legespesialitet for hjerneslag opp. Dette støtter Russell fullt ut.

– Hjerte og hjerne behandles ulikt i Norge. En spesialitet er nødvendig for at disse pasientene skal få optimal behandling, slik som ved hjerteinfarkt, mener David Russell.

Fra konferansen: Vil flytte diagnostikken ut av sykehuset

– Ti år etter infarktbehandlingen
Etter 37 år på nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet har han sett svakhetene ved norsk slagbehandling. Med disse konferansene håper han å stimulere til bedre forebygging, behandling og rehabilitering av hjerneslag.

David Russell konstaterer at slagbehandlingen ligger ti år etter behandlingen ved hjerteinfarkt. Han mener at dette blant annet skyldes at legene ikke har en egen spesialitet for cerebrovaskulære sykdommer – der hjerneslag er den viktigste.

– I Norge behandler vi hjertet mye bedre enn hjernen. Fordi det er en egen spesialitet for hjertet, kommer disse pasientene raskt til rett behandling. Slagpasientene havner på ulike avdelinger, sier han og trekker frem nevrologiske, indremedisinske og geriatriske avdelinger.

Fra konferansen: Antall atrieflimmer dobles innen 2040

TIA må tas like alvorlig som brystsmerter
Professoren trekker frem brystsmerter, som er en blålystilstand, mens «drypp» – transiskemisk attakk (TIA) ikke er det – til tross for at risikoen for hjerneslag etter TIA er dobbelt så stor som risikoen for hjerteinfarkt etter brystsmerter.

Han minner om at TIA i fem prosent av tilfellene gir hjerneslag i løpet av ett døgn – og 12 prosent i løpet av én uke.

Russell viser til studier fra Oxford og Paris som har gitt gode resultater, dersom man behandler denne tilstanden som øyeblikkelig hjelp på en TIA-poliklinikk. Pasientene ble behandlet med platehemmere, blodtrykkmedikamenter, statiner eller antikoagulanter.

I tillegg ble det tatt ultralyd av halskar, og pasienter med uttalt karotisstenose ble henvist til endartektomi.

– En slik øyeblikkelig hjelp-vurdering og behandling reduserte antall hjerneslag med opp til 80 prosent, sier professoren.

Fra konferansen: Vil ha aggressiv blodtrykkbehandling

– Flere gode nyheter
De siste åtte årene har Russell hatt fagansvaret for disse nasjonale konferansene, som samler fagfolk fra øverste hylle som forelesere. Målet er å bedre slagbehandlingen ved faglig å oppdatere deltakerne – som kommer fra hele landet – om hva som er nytt siden sist.

– Hvilke nyheter vil du trekke frem fra konferansen?

– Det var mange små og store nyheter her, men at Norsk Luftambulanse fra høsten vil starte et eget forskningsprosjekt med tidligdiagnostikk i egne slagambulanser, er en god nyhet. Det er viktig å få tatt CT så tidlig som mulig. På denne måten får man avklart om slaget skyldes en blodpropp, slik at man raskt får startet trombolysebehandling.

Han trekker også frem nyheten om at en studie nå skal undersøke effekten av det trombolytiske stoffet tenekteplase kombinert med ultralyd og kontrast laget av luftbobler.

– Dette skal hjelpe til med å bryte opp eller sprenge blodproppen, forklarer han.

– Halvparten har nytte av trombolyse
David Russell trekker også frem fredagens første foredrag av professor Hans Morten Lossius, som blant annet påpekte et avvik mellom helseministeren mål og hjerneslagmiljøets.

Lossius påpekte at Støre har definert et mål om trombolysebehandling til 20 prosent av slagpasientene, mens Lossius fastslo at 45–60 prosent av disse pasientene er tilgjengelig for trombolyse, forutsatt tidlig diagnose.

Dette sier Russell seg helt enig i.

– For hvert minutt som går, taper pasientene to millioner hjerneceller, konstaterer han.

Vil bruke mer penger i akuttfasen
Det er av hensyn til pasientene at Russell engasjerer seg på dette feltet, utover det daglige kliniske arbeidet på Rikshospitalet. Også som rådgiver for Norsk forening for slagrammede har han fått ta del i mange triste historier. Også de har overbevist ham om det må tas et krafttak innen hjerneslagbehandlingen.

– Vi bruker tolv milliarder kroner årlig på rehabilitering. Det må da være bedre å bruke deler av de midlene til forebygging og akuttbehandling enn etterpå, mener David Russell – faglig ansvarlig for den fjerde nasjonale konferansen om hjerneslag, som denne gangensamlet 400 deltakere.