Vil ha aggressiv blodtrykkbehandling

OSLO KONGRESSENTER: Faglig ansvarlig for den to dager lange konferansen, professor David Russell ved Oslo universitetssykehus (OUS), hadde trommet sammen en rekke kjente foredragsholdere for å belyse de fleste sider av slagbehandlingen.

Professor og overlege Trond Jenssen på Avdeling for Organtransplantasjon ved OUS var først ute med å understreke blodtrykkets rolle i å forebygge hjerneslag, og overlege Aud Høieggen ved sykehusets nyremedisinske avdeling fulgte opp.

– Vi må bli mer aggressive med blodtrykksbehandlingen, fastslo hun overfor de rundt fire hundre deltakerne i Oslo kongressenter.

Les også: Antall atrieflimmer dobles innen 2040

– Redusér det skikkelig
Overlege Høieggen konkluderte slik:

– Redusér blodtrykket, og gjør det skikkelig!
Og hva slags blodtrykksenkende midler er best?

– Kombinasjonsbehandling, var hennes resept.

Høieggen hadde fått i oppdrag å snakke om optimal blodtrykkskontroll og hvilke antihypertensiva som forebygger hjerneslag best. I foredraget trakk hun frem flere studier, blant annet en som viser at dødelig hjerneslag falt dramatisk i perioden 1969 til 2002.

– Halvparten skyldes at vi er blitt flinkere til å behandle blodtrykket.

Sterk sammenheng
Ved å redusere det systoliske blodtrykket med 10–12 mm Hg og det diastoliske med 5–6 mm Hg, synker slagrisikoen med 38 prosent og risikoen for koronarsykdom med 16 prosent. Høieggen konstaterte også at sammenhengen mellom hjerneslag og høyt blodtrykk er meget sterk.

Overlegen viste til flere studier, blant annet LIFE-studien, som demonstrerte mer eller mindre god effekt ved ulike typer blodtrykksenkere, før hun fastslo:

– Man kommer som regel ikke til målet med bare ett medikament, man må som regel kombinere flere.

– Blodtrykket betyr mer enn type medikament, påpekte hun.

130/80 for alle
Aud Høieggen tok til orde for at blodtrykket bør ligge på 130/80.
– Gjelder det for alle? spurte ordstyreren, Serena Tonstad, overlege på avdeling for preventiv kardiologi ved OUS.

Dette bekreftet Høieggen, før hun la til:

– Har pasienten nyresykdom og proteiner i urinen, kan vi gå ned til 120/80.

Hun understreket at det ikke er farlig å redusere blodtrykket betydelig, men det bør måles stående, særlig hos eldre som lett blir svimle.

Sprikende definisjoner
Trond Jenssen snakket om diabetes og hjerneslag – risikovurdering og forebyggende behandling. Han innledet med å vise til tall fra tidlig på nittitallet. Studier viste da at ved alle blodtrykksnivå har personer med diabetes to til tre ganger økt risiko for å dø av kardiovaskulær årsak.*

Han gjorde blant annet et poeng av at definisjonen på metabolsk syndrom spriker. Verdens helseorganisasjon og diabetesmiljøet har andre definisjoner enn amerikanerne, som krever tre risikofaktorer for å stille denne diagnosen – for eksempel høy midjeomkrets, høyt fastende glukose og høyt blodtrykk.

– Det er lite overlapp mellom definsjonene, så vi må se på enkeltfaktorer, sa han, og trakk frem eggehvite i urinen, albumin-/kreatinin-ratioen og diabetes.

Overfor deltakerne fastslo Jenssen at det mest regningssvarende man gjør, er å redusere blodtrykket.

– Forebygging viktigst
Konferansen varer torsdag og fredag. På torsdagens program står også aterosklerose (åreforkalkning), atrieflimmer og antikoagulasjonsbehandling samt et tverrfaglig symposium.

Fredag rettes søkelyset mot behandling av akutt hjerneinfarkt, ikke-aterosklerotiske årsåker, hemorragisk hjerneslag og rehabilitering.

Men som Serena Tonstad sa i torsdagens første foredrag:

– Det viktigste er å forebygge, og da er det fire ting som gjelder: røykeslutt, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet og kvaliteten på kostholdet.

Fra den 4. nasjonale konferansen om hjerneslag, som samler 400 deltakere i Oslo i dagene 14. og 15. februar. På talerstolen, Erik Kreyberg Normann, den nye generalsekretæren i Norsk Luftambulanse.
Foto: Kjell Arne Bakke

*Artikkelen er oppdatert 15. februar 2013.