Antall atrieflimmer dobles innen 2040

OSLO KONGRESSENTER: Overlege og leder av avdeling for medisinsk forskning ved Bærum sykehus, Arnljot Tveit, presenterte nye tall under den fjerde nasjonale hjerneslagkongressen i Oslo torsdag.

Så langt har man, basert på blant annet nederlandske tall, kalkulert med at 70.0000 nordmenn har forkammerflimmer. Under konferansen presenterte Tveit helt nye tall, basert på en egen, ny studie blant 75-åringer i Asker og Bærum og en overføring av nye islandske og tyske tall til norske forhold.

– Minst 85.000 nordmenn kommer til å  ha atrieflimmer i 2013. Gjennomfører vi en utvidet screening, kan vi avdekke minst 35.000 til. Dette vil doble seg frem til 2040, advarte Tveit.

Han spår at 240.000 nordmenn da vil ha denne lidelsen, som er er den største risikofaktoren for hjerneslag.

Les også: Vil ha aggressiv blodtrykkbehandling

Epidemiske trekk
Tveit var i tvil om han skulle kalle sykdommen for en epidemi, men han dristet seg likevel til å si:

– Så mange mennesker har denne sykdommen, at vi kan si at den har epidemiske trekk.

Han forklarer den forventede økningen med en stadig eldre befolkning, ettersom eldre har større forekomst av sykdommen.

– Men vi leter i dag også mer etter atrieflimmer. Vi finner atrieflimmer, bare vi leter godt, sa han.

Stadig flere tilfeller av atrieflimmer, skyldes også andre forhold, påpekte han og presenterte denne listen:

• Fedmeproblematikken
• Bedre overlevelse
• Pasienter med disponerende tilstander, som for eksempel hjertesvikt, lever lengre.
• Fysisk inaktivitet

De fleste eldre har andre sykdommer som direkte kan utløse atrieflimmer eller disponere for det.

– Lungeemboli, thyreotoksikose og hjertekirurgi er direkte utløsende faktorer, mens høyt blodtrykk, koronarsykdom, hjertesvikt, diabetes og lungesykdom disponerer, forklarte han.

Kan bli inntil 10.000 årlig
Faglig ansvarlig for konferansen, professor David Russell, forventet en utvikling med stadig mer atrieflimmer-utløst hjerneslag i befolkningen:

– Tallene øker betraktelig. I dag får årlig 3000 hjerneslag på grunn av atrieflimmer, men i 2040 kan vi få fra 6000 til 10.000 nye tilfeller årlig som skyldes atrieflimmer. *

Professoren påpekte at atrieflimmer er den største risikofaktoren for hjerneslag, men det gir også flere alvorlige slag enn andre risikofaktorer. 25 prosent dør i løpet av 30 dager, halvparten dør innen ett år og 60 prosent får alvorlig invaliditet.

– Atriflimmer-proppene er store, påpekte han og viste til at de kan fiskes ut ved hjelp av embolektomi.

– Behandlingen ikke god nok
Russell var også opptatt av dagens behandling, som han konstaterte ikke var god nok:

• Én av tre får ingen behandling
• Én av tre slutter med behandlingen etter ett år
• Én av tre får optimal behandling til å forebygge hjerneslag.

Professoren redegjorde for forebyggende behandling med warfarin og de nye antikoalulantene.

Professor Dan Atar tok deretter for seg de nye retningslinjene som understreker at de nye variantene er førstevalget. Hans OUS-kollega, professor Per Morten Sandset, gikk nærmere inn på status, effekt og resultater av de antikoagulantene dabigatran, rivaroksaban og apixiban. Fra i år er de kommet på blå resept på bestemte indikasjoner.

Fortsetter fredag
Den nasjonale hjerneslag-konferansen fortsetter fredag. Da rettes søkelyset mot behandling av akutt hjerneinfarkt, ikke-aterosklerotiske årsåker, hemorragisk hjerneslag og rehabilitering.

Den 4. nasjonale konferansen om hjerneslag samler 400 deltakere i Oslo i dagene 14. og 15. februar. Foto: Kjell Arne Bakke

* Artikkelen ble oppdatert 17.februar 2013.