Vil ikke sykeliggjøre friske kvinner

Dette fastslo Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten (Rådet) under mandagens møte. Den aktuelle screeningmetoden som mange kommuner allerede benytter, innfrir ikke kriteriene fra Verdens helseorganisasjon. Den er dessuten ikke presis nok, ifølge Rådet.

– Metoden som er skissert, finner ni av ti med depresjon, men det er bare hver tredje av dem som tester positivt som faktisk har depresjon. Resten er falske positive og dermed friske. De bør ikke sykeliggjøres, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagens Medisin.

– Må ikke gjøre det vanskeligere for mødrene
Dagens Medisin omtalte dette spørsmålet i artikkelen «Kritisk til depresjonssjekk av gravid», der helsedirektøren foreslo for Rådet ikke å anbefale innført en nasjonal masseundersøkelse (screening) for å avdekke barseldepresjon. Et enstemmig råd sluttet opp om dette.

Helsedirektøren understreker:

– Vi må være trygge på at en slik systematisk masseundersøkelse ikke gjør det vanskeligere for mødrene.

– Hva kom frem under diskusjonen?

– Flere tok til orde for at det er nødvendig å belyse flere forhold ved dette, blant annet at det viktig å høre hva kvinnene selv mener. Men det er også vesentlig å få frem mer informasjon om hva en slik screening betyr for barnet. En slik masseundersøkelse bør være et godt redskap for alle grupper i samfunnet, blant annet innvandrere, svarer Guldvog.

Cirka ti prosent lider av en depresjon under graviditet og i barselperioden. Mange kommuner har allerede innført en ordning, der de screener disse kvinne. Helsedirektøren synes det er bra at fagmiljøene arbeider systematisk med denne problematikken, men han anbefaler kommuner som vurderer å screene denne gruppen om å studere Rådets anbefaling først.

– Det er viktig at helsesøstre, jordmødre og fastleger samarbeider godt i slike spørsmål, understreker han.

Les også: Finner barseldepresjon ved massesjekk

Vil klargjøre krav til behandlingsreise
Rådet sluttet seg også til Guldvogs anbefaling om å videreføre dagens ordning for behandlingsreiser til utlandet. Rådet mener at dagens tre prioriteringskriterier fortsatt skal være normerende for ordningen, men at den sykdomsspesifikke effekten av behandling i varmt og solrikt klima må tillegges størst vekt.

– Vi anbefaler dessuten at det opprettes en arbeidsgruppe som kan klargjøre hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles for å bli inkludert i ordningen. Det er også behov for å revurdere hvilke pasientgrupper ordningen bør omfatte og fordelingen innen den enkelte gruppe, oppsummerer Guldvog.

Helsedirektøren legger til at Rådet også mener at det nødvendig å evaluere effekter og kostnader av behandlingen, blant annet hva behandlingsreisene betyr for arbeidsevnen og forbruket av helse- og omsorgstjenester.