Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Foto: Inger Elin Utsi, Høgskolen i Finnmark

Vil ha samehelse inn i legeutdanningen

Samer ønsker helst ikke å prate om sykdom, heller ikke med legen. Nå vil forsker Berit Andersdatter Bongo ha samehelse inn i legeutdanningen.

Publisert: 2013-02-06 — 12.43 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.56)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
DISPUTERTE: – Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv, sier Berit Andersdatter Bongo, som nylig disputerte om samehelse. Foto: Inger Elin Utsi, Høgskolen i Finnmark

Berit Andersdatter Bongo er opptatt av at den samiske pasientgruppen møtes på en likeverdig måte.

Aktuelt for legeutdanningen
Forskningen hennes viser at samer helst ikke ønsker å prate om sykdom, heller ikke med legen. Dette fører ofte til kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet.

Nå håper Bongo, som nylig tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø (UiT), at kunnskapen tas inn i legeutdanningen. Dette kan bli en realitet når Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT har revidert sin studieplan til å omfatte samisk helse og kulturelle forskjeller i forhold til sykdoms- og helseforståelse, ifølge uit.no.

Bongo intervjuet 21 samisktalende samer i Finnmark. Funnene er sammenfallende, men hun understreker at det ikke tas sikte på å generalisere funnene til alle samer.

Upassende med sykdomsprat
For henne er det viktig at helsepersonell får vite om kulturforskjellene.

– Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men at man ikke skal belaste andre med sine problemer. Man skal ha styrken til å bære dem selv.

Samer nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon. Hvis en samisk person er syk, vil familiemedlemmer gi omsorg uten at den syke har bedt om det, og uten å snakke om sykdommen.

– Å snakke åpent om sykdom, betraktes som upassende. Problemene skal få være i fred, fastslår hun.

Kulturkollisjoner
I samisk kultur aksepterer man det som skjer, som sykdom og død, på en annen måte: De overgir seg til naturens gang, og det oppstår kulturkollisjoner i møtene med helsevesenet. Diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende, og Bongos informanter setter spørsmålstegn ved at helsepersonell forteller pasienter om diagnose og forventet levetid – spesielt i kreftomsorgen.

– For dem er dette harde og dømmende ord. Hvis kroppen ikke har det bra, venter man og ser. Man gjør seg ikke til herre over kroppen. Der er det andre ting som styrer.

Samer lever ut ifra prinsippet om at man ikke kan kontrollere fremtiden. Ved å la være å snakke om sykdom og død, forstyrres ikke denne ordenen. Det triste unngås gjennom humor – fortelle vitser og joike. Det kan føre til at helsepersonell undrer på om de pårørende har forstått alvoret i situasjonen.

Legene må bruke tid
Bongo mener helsepersonell må være oppmerksomme på kulturforskjellene, og at legene ikke kan vente at pasienten skal utlevere alt selv.

– Derfor må de observere og høre godt etter – og bruke tid selv om det er akutt. Hvis ikke kan det i verste fall bli stilt feildiagnose.

Også psykiatrien er en utfordring. Når en snakker om sykdom i grupper, blir den samiske pasienten ofte «usynlig» – som en gjest.

– Det er ingen tradisjon for å utlevere seg for fremmede. Psykisk sykdom finnes heller ikke. Slike lidelser blir oppfattet som at andre mennesker har satt vonde ånder på dem, forteller Berit Andersdatter Bongo.

Dagens Medisin 3/2013

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!