- Flere tusen blir overdiagnostisert

OSLO/HOTEL ROYAL CHRISTIANIA: Seniorstatistiker Per Henrik Zahl fra Nasjonalt folkehelseinstitutt var invitert inn i varmen da Kreftregisteret og Mammografiprogrammet rettet søkelyset mot fordeler og ulemper ved denne masseundersøkelsen av kvinner. Zahl og overlege Jan Mæhlen ved Oslo universitetssykehus var lenge de eneste norske screeningkritikerne.

Zahl fikk æren av å være første foreleser ut til å redegjøre for sine forskningsmetoder og resultater.

- Jo mer du leter etter brystkreft, desto mer finner du, fremholdt han overfor de over to hundre deltakerne fra inn- og utland.

Les også: Feil om overdiagnostikk i mammografiscreening

- Finner svært mange forstadier
Folkehelsa-forskeren trakk frem forstadiet DCIS som en av årsakene til overdiagnostisering. Dersom man for eksempel analyserer ni bilder, finner man ingen forstadier. Ved 40 bilder finner man 4,3 tilfeller, ved 95 bilder 14,5 tilfeller, og ved 275 bilder finner man hele 39 slike tilfeller, fremholdt Zahl.

- Hva skjedde da mammografiscreening ble innført i Norge? spurte han.

- Invasiv brystkreft økte med 56 prosent i aldersgruppen 50-69 år, mens det var en nedgang på syv prosent i aldersgruppen 70-74 år. Dette betyr at man finner 530 flere krefttilfeller i screeninggruppen og 14 færre etter screening.

Tallfestet overdiagnostiseringen
Zahl presenterte tall som viser at livstidsrisikoen for overdiagnostisering i løpet av fem år er 4000.

- Dette betyr at overdiagnostisering gir 4000 flere kvinner å behandle, fremholdt han.

Screeningforskere, ikke minst fra skandinaviske land, fulgte opp med spørsmål rundt metodene og resultatene til Zahl og foreleser nummer to under konferansen, dr. Eugenio Paci. Direktøren for avdeling for beskrivende og klinisk epidemiologi i Firenze redegjorde for europeiske resultater, og han konkluderte blant annet med at metodene varierer fra studie til studie.

- Studien viser at antallet brystkrefttilfeller ti år etter avsluttet screening falt med 30 prosent. Det er viktig å følge kvinnene over tid, og også se på det som skjer etter screeningen. Da er vi nærmere sannheten, fremholdt han i den etterfølgende diskusjonen.

- Jeg har problemer med dette. Hvordan forklarer du det? spurte han, og viste dermed at den faglige konflikten mellom mange screening- og brystkreftforskere fortsatt er dyp.

Fokuserte på kvinnenes beste
Mammografikonferansen fortsetter frem til i ettermiddag. Hensikten er blant annet å se nærmere på både metoder og resultater.

Innledningsvis påpekte arrangør og møteleder nummer to, direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret, at hensikten også er å bidra til en felles plattform for screeningsforskningen ved å å sette søkelyset på forskningsmetoder og studiedesign.

- Under konferansen ønsker vi på denne måten å rette fokuset mot hva som er best for kvinnene, sa hun blant annet.

Over 200 mammografi-eksperter fra inn- og utland er samlet i Oslo 31. januar for å diskutere om mammografi reduserer dødelighet av brystkreft - eller om det fører til overdiagnostisering, unødig utredning og behandling av kvinner.