Støtter gynekolog i abortspørsmål

I et møte på Stortinget nylig om legers reservasjonsrett i samvittighetsspørsmål , var Elisabeth Swensen fra Seljord i Telemark den eneste fastlegen som støttet helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre som avviste reservasjon ved eksempelvis aborthenvisning.

Tirsdag tok gynekologiprofessor Ole-Erik Iversen på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus opp tråden ved å spørre hva det er fastlegene reserverer seg mot. Han mener at denne saken kan løses med et pennestrøk ved at Helsedirektoratet ved neste opptrykk av kvinnens begjæringsskjema fjerner begrepet «henvisning».

– Jeg er enig rent faktisk. Å kalle legens bidrag for «henvisning» er en feil på skjemaet, sier Elisabeth Swensen til Dagens Medisin.

Hun støtter Iversens forslag om at Helsedirektoratet bør endre denne teksten ved neste opptrykk av skjemaet.

– «Henvisning» brukes feil på skjemaet
Elisabeth Swensen sier seg enig med Ole-Erik Iversen om at fastleger ikke henviser til abort, men at de bidrar med supplerende, viktige opplysninger. Hun er enig med gynekologen i at fastlegene i slike tilfeller ikke henviser i tradisjonell forstand.

– Hva er egentlig en henvisning?

– En henvisning er en bestilling på faglig grunnlag og er i
prinsippet legeinitiert, selv om pasienten ofte i praksis er sterkt inne i
beslutningsprosessen. Det er legen som står ansvarlig for, og er
underskriver av, en henvisning, ikke pasienten.

Hun legger til at en henvisning fra ett nivå til et annet i helsetjenesten er basert på en faglig vurdering fra den som henviser, enten fordi man trengerhjelp til å stille en diagnose eller for å få utført en behandling som man selv ikke har kompetanse til.

– Løser ikke fastlegers dilemma
Fastlegen i Seljord antar at en slik språklig endring ikke vil løse de aktuelle fastlegenes dilemma.

– Antagelig vil mange av de fastlegene som reserverer seg, og som
nå kjemper for en generell, formalisert reservasjonsrett ikke oppleve at
Iversens forslag løser deres dilemma. Det er ulike nivåer av oppgavenekt på samvittighetsgrunnlag, men for noen vil en rettelse på skjemaet muligens oppleves som en løsning når det gjelder den konkrete abortlogistikken, tror hun.

Hun sier seg likevel enig med Iversen i at det oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra fastlegens side ikke å ville bidra med supplerende medisinsk kunnskap når kvinnen faktisk har tatt valget om svangerskapsavbrudd.

Vet at flere støtter henne
Swensen forteller at hun får mange henvendelser fra kolleger som støtter henne. Hun vet at hun ikke er den eneste fastlegen som er mot reservasjonsrett på samvittighetsgrunnlag, men hun sier at det kan se slik ut fordi klimaet i debatten er så ubehagelig og personfokusert at de fleste betakker seg.

– Jeg har lyst til å benytte anledningen til å si at jeg har stor respekt for meningsmangfold og er glad for at det finnes ulike syn på abort i samfunnet, selv om jeg mener at fastleger med offentlig avtale og listeansvar ikke skal ha reservasjonsrett.

– Reservasjon er i strid med fastlegeordningens intensjon
– Hva sier du dersom det skulle vise seg at fastleger reserverer seg mot å følge opp kvinner også etter abortinngrepet?

– Jeg synes det blir å torpedere selve ideen bak en fastlegeordning hvis kvinner ikke skal kunne få forutsigbar hjelp – nettopp hos fastlegen – i forbindelse med vanskelige eksistensielle spørsmål som en abort ofte er, i tillegg til den medisinske dimensjonen. Dette gjelder både før og etter selve inngrepet.

– Må hjelpe også ved uenighet
Som leger i førstelinjen blir Swensen og hennes kolleger ofte rådspurt eller innviet i saker, der de må akseptere at pasienten har andre verdier og treffer andre valg enn sin lege.

– Profesjonalitet forutsetter at man kan og vil hjelpe også dem man er dypt uenig med, forutsatt at rolleforståelsen er klar og pasienten selv står ansvarlig for sine valg, understreker Seljord-legen.