Høy andel spiseforstyrrelser blant unge toppidrettsutøvere

Dobbelt så mange førsteklasseelever ved vanlige videregående enn ved toppidrettsgymnas har symptomer på spiseforstyrrelser, men det er langt flere i sistnevnte gruppe som har en klinisk spiseforstyrrelse.
Dette viser en norsk studie som nylig ble publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise. Førsteforfatter Marianne Martinsen sier dette er den første studien som er gjort på forekomsten av spiseforstyrrelser hos så unge toppidrettsutøvere.
– Tidligere forskning har også vist en overhyppighet av spiseforstyrrelser blant voksne eliteidrettsutøvere og da spesielt innen idretter hvor vekt anses å ha betydning for prestasjon som boksing, judo, karate og idretter som langrenn, orientering og rytmisk gymnastikk sammenlignet med mindre vektavhengige idretter og normal populasjon. Men det er første gang vi også kan vise en høyere forekomst hos unge toppidrettsutøvere, sier Marianne Martinsen til Dagens Medisin.
Hun er stipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.
Overraskende høyt
Forekomsten av spiseforstyrrelser var på syv prosent blant toppidrettsutøverne og på 2,3 prosent i kontrollgruppen. Det var langt flere jenter enn gutter med spiseforstyrrelser blant eliteutøverne, henholdsvis 14 mot 3,2 prosent. En klar overvekt av jenter gjaldt også for kontrollgruppen.
Resultatene bygger på spørreundersøkelse og kliniske intervjuer.
- Dette er en overraskende høy forekomst i forhold til hva vi kunne ha forventet i en så ung aldersgruppe, og særlig forskjellen i forekomst hos toppidrettsjentene sammenlignet med jenter ved vanlige videregående skoler.
Over- og underrapportering
Forskeren legger til at studier på etablerte idrettsutøvere også har vist at toppidrettsutøverne underrapporterer symptomer forbundet med spiseforstyrrelser, som oppkast eller bruk av vanndrivende midler. Voksne ikke-idrettsutøvere overraporterer derimot symptomer.
- Spørreskjema avdekker at det er mer vanlig at ungdom som ikke driver toppidrett er misfornøyd med egen kropp og snakker om å slanke seg, mens unge idrettsutøvere virkelig gjør noe for å slanke seg. Når vi går mer i dybden med kliniske intervjuer, viser det seg at det store flertallet ikke har noen klinisk spiseforstyrrelse. Dette understreker viktigheten av å gjennomføre kliniske intervjuer når hensikten er å registrere forekomsten av spiseforstyrrelser, sier Martinsen.
Det nytter å forebygge
Studien er en del av Martinsens doktoravhandling om forebygging av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere. Hun er prosjektleder for prosjektet Idrett, helse, kropp og prestasjon, som har foregått ved alle toppidretts- og skigymnas i Norge.
Sammen med sine veiledere, Jorunn Sundgot-Borgen og Anne-Marte Pensgård, har de utviklet et ettårig intervensjonsprogram med fokus på blant annet selvfølelse, mental trening, vekst og utvikling og ernæring i forhold til helse og prestasjon.
Intervensjonen, som ble gjennomført via en randomisert studie på idrettsgymnas, bidro til at risikoen for symptomer ble 55 prosent lavere for jenteutøverne ved intervensjonsskolene  sammenlignet med kontrollskolene etter avsluttet intervensjon.
Ifølge Martinsen er det også første gang en slik studie er blitt gjennomført.
Effektive tiltak
Det var ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser blant jenter ved intervensjonsskolene, mot åtte nye tilfeller (13 prosent) ved kontrollskolene ett år etter intervensjon. Forskjellen var statistisk signifikant.
Intervensjonen viste en relativ risikoreduksjon på 90 prosent for nåværende slanking og 53 prosent reduksjon for gjentatt forsøk på å gå ned i vekt. Blant gutter var det ingen forskjell i risiko for symptomer på spiseforstyrrelser.
- Studien viser at de tiltakene vi har gjort, har effekt, sier Martinsen.
Uavhengig av type idrett
Studien gir ikke holdepunkter for at det er flere jenter med spiseforstyrrelser i idretter som er vekt-avhengige.
- Dette var litt overraskende. Ut ifra tidligere studier på voksne eliteutøvere, hadde vi ventet en høyere forekomst av spiseforstyrrelser i de vektavhengige idrettene. Men elevene er jo unge, og det kan være at de spesifikke kravene ikke er så tydelige ennå, at de ikke er blitt «påvirket» av miljøet og presset, eller at idretten er i forandring i forhold til hva eldre studier har sett, sier Marianne Martinsen.
Dagens Medisin 01/2013