Kan bruke «hele livet» på spesialisering

- Det er et problem at spesialistutdanningen for leger ikke har en planlagt progresjon, sier utdanningssjef Nina Evjen i Legeforeningen.

Fagfolk fra alle spesialitetene og Helsedirektoratet møtes i disse dager for å diskutere fremtidig struktur og innhold i spesialistutdanningen for leger.
Diskutert i mange år
En av problemstillingene som tas opp, er at det i Norge ikke finnes begrensninger på hvor lang tid en kan bruke på å utdanne seg til spesialist.
- Spesialistutdanningen er en attestert tjeneste som blir godkjent, og den går ikke ut på dato. Dette er også noe av det vi skal se på. Temaet har vært diskutert i mange år. Jeg vil ikke tro at spesialistkandidatene er fornøyd med at det i gjennomsnitt tar mellom åtte og ni år fra autorisasjonstidspunkt til å bli ferdig spesialist, sier programdirektør Hans Petter Aarseth i Avdeling for sykehustjenester i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.
Les også: Vurderer eksamen ved spesialistgodkjenning
-  Ofte er problemet at det ikke legges til rette for at man kan fullføre utdanningen på normert tid, sier utdanningssjef Nina Evjen i Legeforeningen.
- Spesialistutdanningen foregår i dag stort sett i tidsbegrensede stillinger, og legene må ofte skifte arbeidssted underveis. Gjennomføringen av utdanningen er for lite strukturert, og har ikke en planlagt progresjon. Det ser vi på som et problem. Vi ønsker bedre organisering og større bevissthet om at dette skal være utdanning, med komplette, strukturerte utdanningsløp, sier Evjen.
Mye byråkrati
Aarseth viser til at dagens system for godkjenning og utdanning innebærer mye byråkrati.
- Spesialitetsreglene er veldig oppstykkede og detaljerte. De har mange unntak og er vanskelige å håndtere i godkjenningssammenheng, sier han.
- Det er imidlertid mange grunner til at spesialisering tar tid, som permisjon, at man tar doktorgrad, ventetid og lignende. Men det å være i spesialistutdanning, skal være det viktigste vedkommende driver med. Kandidatene skal ikke først og fremst være produsenter av tjenester, sier Aarseth.
For store spesialiteter?
Flere fagmiljøer har meldt inn til Legeforeningen at de mener dagens spesialitetsstruktur ikke er optimal.
- Fra enkelte spesialiteter, både innen kirurgi og indremedisin, er det fremmet ønske om å få en mer spisset utdanning, der man kommer tidligere i gang med fordypning i det fagfeltet man sikter mot å arbeide i, sier Nina Evjen.
Legeforeningen utreder nå behovet for endringer i spesialitetsstruktur.
- Vi har stilt spørsmål til alle spesialiteter om de ser konkrete behov for strukturelle endringer innenfor egen spesialitet eller i grensesnittet til andre, nærliggende spesialiteter, sier Evjen.
- Får ikke gjort det de skal
- Det er mange grunner til at spesialiseringen tar tid, men den viktigste er at den ikke er godt nok organisert, sier leder Johan Torgersen i Yngre legers forening (YLF).
- Folk får ikke gjort det de skal innenfor tidsrammen de har. De får ikke foretatt de rette inngrepene, de rette prosedyrene eller sett de riktige pasientene, sier YLF-lederen.
- En annen faktor er selvsagt etableringsfaser, pappa- og mammapermisjon og lignende. Samtidig må spesialiseringstiden være såpass lang at den nødvendige modningen blir ivaretatt.
Torgersen mener at den lange gjennomsnittstiden kan være et problem dersom en ikke greier å produsere nok spesialister.
- Blokkerer de som bruker lang tid på utdanningen, for yngre som vil inn i utdanningsstillingene?
- Vi trenger flere spesialister, og det er klart at hvis vi får en mer effektiv spesialisering, kan flere komme inn i spesialiseringsstillinger, sier han.
- Fagmiljøene sier en trenger mellom fem og åtte år i spesialisering - avhengig av spesialitet - og det legger jeg til grunn. Når det gjelder organisering, er det uakseptabelt at det tar lang tid fordi man ikke vektlegger spesialiseringen av legene nok, og det blir for mye sykehusdrift som går på bekostning av spesialisering, sier Torgersen.

Misnøye med direktoratets uttalelser
På Helsedirektoratets møte om spesialistutdanningen nylig, ble det fra deltakerne uttrykt stor misnøye med uttalelser Helsedirektoratet kom med i forrige utgave av Dagens Medisin.
Ifølge Irene Sørås, prosjektleder for Helsedirektoratets gjennomgang, kunne Helsedirektoratets uttalelser tolkes slik at direktoratet på noen punkter hadde konkludert.
- Dette medfører ikke riktighet. Det vi refererte i artikkelen, var innspill fra noen av deltakerne: At utdanningen tar for lang tid og at utdanningen ble opplevd som fragmentert, sier Sørås, som presiserer at prosessen er åpen og skjer i samarbeid med flere aktører.
Dagens Medisin 21/2012