Massiv kritikk av nasjonal kreftplan

Onkologene og Kreftforeningen retter skarp kritikk mot forslaget til ny nasjonal kreftstrategi og mener kreftplanen er uferdig og dårlig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Nasjonal kreftstrategi

- Våren 2012 besluttet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at ny nasjonal kreftstrategi skulle lanseres i løpet av året.- I mai får Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag.- Forslaget skulle sendes til HOD senest 13. desember.- Gruppen ble nedsatt i mai og sendte forslaget til strategi på høring 17. oktober med høringsfrist 14. november. Fristen ble senere forlenget til 1. desember.- Strategien skal beskrive hovedutfordringer, nasjonale mål på de ulike områdene og nødvendige tiltak for å nå målene.- Skrivegruppen har hatt fire møter.- Referansegruppen har hatt ett møte.- Nytt tidspunkt for utkast til HOD er februar 2013.

Les også hva prosjektdirektør Stein Kaasa sier om kritikken:  Vil bli betydelig endret
Flere ledende fagpersoner mener planen bærer preg av hastverk og etterlyser konkrete tiltak, realistiske målsettinger og klarere prioriteringer.
- Dette er et veldig uferdig dokument som ikke tar tak i de virkelige utfordringene, som nye behandlingsstrategier og diagnostiske verktøy. Forslaget hopper bukk over det som virkelig er utfordringene, sier leder av Norsk onkologisk forening, Andreas Stensvold.
Utydelig plan
Høringssvaret fra Norsk onkologisk forening er på fire sider.
Hovedinnvendingene er en utydelig plan som er preget av hastverksarbeid, hvor fagmiljøene i liten grad har fått bidra og hvor det er vanskelig å se at foreslåtte tiltak er mulig å gjennomføre innen eksisterende økonomiske rammer.
Palliasjon har fått for stor rolle på bekostning av kurativ behandling. Mangelen på onkologer er lite problematisert.
Foreningen påpeker flere steder i strategien at ordet «bør» skal erstattes med «må».
Stensvold reagerer også på at Norsk onkologisk forening sendte mange sider med innspill før det foreliggende forslaget var ferdig, men opplevde likevel ikke å bli hørt.
- De fleste av innspillene våre er ikke tatt med. Det virker som om Helsedirektoratet har fjernet seg totalt fra klinikken. Slik direktoratet jobber i dag, er veldig fjernt fra hverdagen og det blir vanskelig å ta et slikt forslag til kreftstrategi seriøst. Blant annet hadde vi et regnestykke for hvor mange onkologer som trengs, og dette er overhodet ikke nevnt. Samtidig er det detaljerte forslag om minimum seks måneders tjeneste for spesialiteten onkologi på palliative enheter, noe vi i foreningen går sterkt imot, sier Stensvold.
Hevder uryddig prosess
Han mener det har vært en dårlig og uryddig prosess i direktoratet. Referansegruppen, hvor foreningen er med, ble innkalt til ett møte i slutten av august og ba da om å få et underlag til strategien. Dette ble tilsendt på oppfordring med beskjed om at det ikke var sendt ut fordi det var uferdig.
- Jeg opplever at rekrutteringen til skrivegruppen har vært veldig internt styrt. Vi har stilt spørsmål til Helsedirektoratet om hvordan de har rekruttert til skrive- og referansegruppen, og om kriteriene for å være høringsinstans, men fikk ikke noen god forklaring, hevder Stensvold, som legger til:
- Det er også merkelig at Norsk onkologisk forening skulle ivaretas ved Legeforeningen som høringsinstans, mens Norsk forening for palliativ medisin, som er en forening under Legeforeningen, sto på listen - i tillegg til Norsk palliativ forening. Og det eneste kompetansesenteret for lindrende behandling som står på mottakerlisten, er det i Helse Midt-Norge. 
Ikke en god strategi
- Dette er ikke en god strategi. Som mange andre, synes vi strategien favner dårlig utfordringene fremover, og forslagene til tiltak er for dårlige, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Også Kreftforeningen mener dette har vært et hastverksarbeid, og at strategien ikke samsvarer med hva som har blitt uttalt som viktig på kreftområdet.
Savner patologtiltak
Patologene deler oppfatningen av at dette har vært hastverksarbeid.
- Vi har tidligere levert et grundig dokument med innspill, men mange av dem har blitt fjernet. Det er kjent at radiologi og patologi er en flaskehals - samtidig er det ingen tiltak for å løse dette. Hvordan skal vi da kunne fjerne flaskehalsene for diagnostisering? spør Ying Chen, leder av Den norske patologforening.
De siste fem årene har antallet vevsprøver økt med 16 prosent og antallet celleprøver med 20 prosent.
Økningen av spesialundersøkelser har økt med hele 75 prosent, dessuten øker diagnosenes kompleksitet. Antallet patologer har i samme periode vært omtrent uendret.
I forslaget til strategi er det ikke nevnt ett tiltak. Det konstateres bare at antallet patologer ikke har økt i samme tempo som økningen i diagnostiske undersøkelser.
- Uten diagnose, ingen behandling. Målrettet kreftbehandling hviler på oss patologer. Generelt må det være et mål å oppdage kreft i tidlig fase for å kunne helbrede. Når vi kommer til palliativ behandling, er det for sent, konstaterer Chen, som er avdelingssjef og -overlege ved Akershus universitetssykehus.
I høringssvaret savnes forankring i fagmiljøene i skrivegruppen, og vi mener det burde ha vært en arbeidsgruppe for hver spesialitet med tilstrekkelig tid for å sikre kvalitet og bredde i strategien.
Les forslaget til Nasjonal kreftstrategi her
Se alle høringssvarene her.
Dagens Medisin 21/2012

Powered by Labrador CMS