- Flere leger vil søke sykehjem

Det nye senteret har blant annet som mål å øke kompetansen om sykehjemsmedisin gjennom forskning og styrke undervisningen.
- Tiden er moden. Jeg tror det er kjemperealistisk å få flere leger til sykehjemmene, og jeg tviler ikke et sekund på at det er mulig, sier førsteamanuensis Bettina Husebø til Dagens Medisin. Hun er daglig leder av det nye senteret.
Deltar i EU-prosjekt
Hun begrunner sin tro på å rekruttere leger til sykehjemmene med at Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å satse på forskning og utvikling og undervisning til medisinstudenter og studenter i odontologi, farmasi og ernæring.
- En forutsetning for god undervisning er forskning, og kompetanse tiltrekker seg kompetanse. Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB har nå 14 stipendiater innen sykehjemsmedisin, hvorav fire er postdoktorer. I tillegg deltar vi i et EU-prosjekt. Jeg har stor tro på at det er mulig å gjøre sykehjemsmedisin til et universitetsfag, sier Husebø.
Politikerne bagatelliserer
Den engasjerte legen har jobbet med gamle og sykehjemspasienter i en årrekke. Hun mener politikerne ikke vil se de medisinske problemene.
- Politikerne prøver å redusere dette til et pleie- og omsorgsproblem, men de største problemene ved sykehjemmene er de medisinske. Dette er ikke noe som omsorgsarbeidere og ufaglærte kan rydde opp. Verken de eller sykepleierne kan bestemme medisinering og behandling, fastslår Husebø, som legger til:
- Nå viser rapporter at det ikke først og fremst er omsorgen som svikter, men at det medisinske ikke er bra, med manglende diagnostisering og feil medisiner. Det er et problem at man setter i gang samhandlingsreformen uten å tilrettelegge for økt kompetanse.
Medisinske utfordringer
Husebø har en lang liste med eksempler på medisinske utfordringer:
- Seks av ti beboere på sykehjem har smerter som verken er diagnostisert eller behandlet. Under halvparten av dem med demens har blitt utredet for demens. I gjennomsnitt får en sykehjemsbeboer åtte-ti ulike legemidler og dessuten cirka fire ved behov. I tillegg er det en absolutt mangel på dokumentasjon, ikke noe system for å kartlegge underernæring og ingen plan for rehabilitering og aktivisering. Sykehjem er den største institusjonsformen i Norge med 41.000 sengeplasser, tre ganger så mye som på sykehusene, sier Husebø.
Ulik dokumentasjon
Hun viser til ulike systemer for dokumentasjon i hjemmesykepleien, hos fastlegene, på sykehusene og på sykehjemmene.
- Dessuten har de 900 sykehjemmene i Norge heller ikke like systemer. Når systemene ikke kommuniserer, blir resultatet feilbehandling.
- Hva tror du er viktig for å tiltrekke dere legene?
- Jeg tror nettverksforskning kan være motiverende. Sykehjemsmedisin omfatter overlappende fagområder og kompliserte sammenhenger. Vi starter nå med studentgrupper der vi sørger for at ulike fagområder knyttes sammen og blir kjent på tvers av profesjoner. Vi skal ha nettbasert opplæring, og vi jobber med å utvikle datasystemer som også legger til rette for registerforskning.
Egen spesialitet i Nederland
Husebø konstaterer at sykehjemspasienter ikke er en ressurssterk gruppe. - De trenger et sterkt miljø som står bak dem. I for eksempel Nederland, som er et foregangsland på dette området, er sykehjemsmedisin en egen spesialitet.
GC Rieber Fondene har bidratt til finansieringen av senteret, som er et tett samarbeid mellom UiB og Bergen kommune.
- Men det er ikke et nasjonalt senter?
- Nei, det vil blant annet kreve annen finansiering, som vi har søkt om, men ikke fått midler til. Nå ønsker vi at de andre universitetene også oppretter egne sentre, sier Bettina Husebø.
Dagens Medisin 20/2012