Legeliv: Allmennmedisin - i svart og hvitt?

Marius Christensen, kommunelege i Tjeldsund. Leder et forskningsutvalg for ultralyd
I lys av samhandlingsreformen og alle oppgaver som påfaller den omnipotente allmennlege, kan man undres på om veien som ligger framfor, leder i riktig retning. Skal mer av vår arbeidstid gå med til møter og papirarbeid, eller skal vi satse på en fortsatt videre medisinskfaglig utvikling?
Det er nå engang slik at man blir god i det man holder på med. Fjernes vi mer ifra det kliniske arbeidet, blir vi dårligere klinikere. Det virker som om Helsedirektoratet tror at allmennlegen kan svelge unna alt av oppgaver man ønsker å pålegge oss - samtidig som vi skal fortsette å være gode klinikere. I mitt hode er dette motsetninger.
VISJON. Jeg ønsker å dyrke faget allmennmedisin. Jeg ønsker ikke mer administrativt arbeid. Min visjon på vegne av oss allmennleger er å bevare det allmennmedisinske og sette det på den pidestallen det fortjener å være på.
Ingen medisinske fag er så brede som allmennmedisin. Derav kan vi i utgangspunktet ikke bli spesialister i annet enn å være en generalist. Det har vært diskusjon omkring subspesialiteter i allmennmedisin, men dette er visstnok ikke en ønsket utvikling.
HENVISNING. På mange måter har vi likevel som allmennleger alt fått grader av dette. Noen er glade i muskel- og skjelettplager, andre i gynekologi og obstetrikk. Likevel er det sjelden fastlegen henviser sine pasienter til en annen lege de faktisk vet kan mer om et fagfelt enn dem selv.
Henvisning til spesialisthelsetjenesten blir ofte løsningen, en ordning som allerede er sprengt og hvor økningen i spesialistheletjenestebudsjettet tilsvarer én fastlegeordning per år.
TOTALPAKKE. I framtida kan vi ikke fortsette den økende belastningen av spesialisthelsetjenesten uten at det får store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Større allmennmedisinske sentre bør gjøre som andre private serviceytere; tenke at de skal tilby pasienten en totalpakke: Pasienten har fortsatt en koordinator som er fastlegen, men skulle det gjelde konkrete problemstillinger man ikke mestrer i like stor grad, kan man spille på sine kolleger.
Det viktigste er tross alt at pasienten får det beste tilbudet.
STAGNASJON. Personlig følte jeg en stagnasjon i min kliniske kunnskap etter fire år i allmennpraksis. Man kommer i en komfortsone hvor man lett kan holde det gående ved å vite om sine begrensninger og henvise det man ikke mestrer. Likevel fant jeg dette ikke tilfredsstillende. Jeg var i ferd med å miste min faglige nysgjerrighet og personlige utvikling.
For to år siden innså jeg at den allmedisinske framtid for meg var et bilde i svart og hvitt. Etter å ha gått til innkjøp av ultralydapparat på mitt kontor og meldt meg inn i Forening for Ultralyd i Allmennpraksis (FUA), ble min hverdag snudd opp ned. Tilbake var den faglige nysgjerrigheten, iveren etter å sitte og lese fag om kveldene - og følelsen av å være i konstant utvikling.
SIN EGEN FIENDE. Det åpnet seg mange nye dører. Underveis på min reise har jeg møtt uttalt skepsis ifra kolleger i allmennmedisin: Skepsis for teknifisering og sykeliggjøring, og påminnelser ifra kolleger om at området er komplisert - og til og med kunne tolkes til å være en uforsvarlig legepraksis.
Allmennlegene kan noen ganger være sine egne verste fiender. Noen av oss er redde for nytenking og nye fagfelt innen allmennmedisinen.
Men tro meg, ultralydteknologien har kommet for å bli i svært mange spesialiteter. Ønsker allmennlegene å være med på toget og utvikle seg videre faglig, må vi tore å være med. Vi må holde faget vårt høyt og være stolte.
UTVIKLING. For dem med en historisk interesse kan jeg minne om at vi på 1800-tallet ikke engang var gode nok for stetoskopet. Den gangen var det phtisiologene - tuberkulosespesialistene - som protesterte da vi la stetoskopet til både vårt eget og andres bryst.
Hvem kunne tolke EKG da det ble introdusert på 1920-tallet? I dag er dette en selvsagt kunnskap enhver lege må beherske.
Selv fant jeg et gammelt brev ifra Harstad sykehus i mine arkiver ifra 1980-tallet, der de mente at tiden var inne for at allmennlegene kunne få lov til å ta over Marevan-doseringene. For å forstå framtidas allmennmedisin, må man også vite noe om vår fortid. Vi har kommet langt, men vi kommer aldri i mål.
NY GIV. For dere som leter etter en ny giv i allmennmedisin og ønsker kunnskap innenfor ultralyd: Meld dere på ultralydskurs i regi av FUA! Her vil dere møte en flott gjeng med inspirerte mennesker som også kan være med på å gi en ny inspirasjon i det allmennmedisinske arbeidet.
For meg ble kjøpet av ultralydapparatet nesten et paradigmeskifte i min hverdag. Nå kan jeg ikke forestille meg en praksis uten.
Legeliv, Dagens Medisin 19/2012