Elektroniske konsultasjoner: Staten er bremseklossen

Morten Mathisen, fastlege Nordvegen legesenter på Avaldsnes i Karmøy kommune
LEGENE ØNSKER å bruke mer elektroniske tjenester enn i dag. Dette vil gi pasientene lett adgang til å bestille time, resepter, men ikke minst gi muligheten til elektronisk konsultasjon.
Ved Nordvegen Legesenter på Avaldsnes i Karmøy kommune har vi tilbudt elektroniske tjenester siden 2008. Pasientene kan bestille time og resepter - og de har mulighet til elektronisk konsultasjon. E-konsultasjon er tidsbesparende, effektivt og avklarende når det gjelder enklere problemstillinger som ikke trenger å vurderes ved personlig fremmøte, eller i en alminnelig legekonsultasjon. Spørsmål fra pasienten skal være tydelige og kortfattede, likeledes legens svar.
Denne funksjonaliteten gir oss leger også muligheten til å klippe inn, og legge ved, verdifull informasjon fra pålitelige nettkilder - slik at pasienten får en bedre forklaring, samt relevante illustrasjoner og faglig dokumentasjon, knyttet til rådene vi gir.
SANNHETEN. Jeg er overbevist om at e-konsultasjoner er effektive, kostnadsbesparende og trygge - og dermed kan bidra til en forbedring av kommunikasjon mellom pasienter og leger.
I meningsmålinger svarer et stort flertall av befolkningen at de ønsker elektroniske tjenester hos legen. Sannheten er at de færreste velger å bruke det. Vi har kun to-tre henvendelser i form av elektroniske konsultasjoner hver dag, selv om alle pasienter som er internettbrukere, er registrert i vårt data- og journalsystem som «elektroniske pasienter».
Vårt legekontor har markedsført tilbudet aktivt siden vi tok det i bruk. Jeg har også skrevet artikler om denne nyvinningen i aviser og på nett.
PÅ VILLE VEIER. Staten er en bremsekloss for bruken av elektroniske tjenester. Ved de siste årenes forhandlinger mellom Legeforeningen og staten om tarifftakster tilknyttet avtalebasert fastlegevirksomhet, har staten vist uvilje til å diskutere refusjon og betaling for elektroniske tjenester.
Norske leger innehar store datakunnskaper, gode IKT-verktøy og - programmer, og er innstilt på å bruke dem i pasientenes beste interesse.
Det står ikke på legene. Vi er klare for å ta disse nye mulighetene i bruk. Legeforeningen er en aktiv pådriver for elektroniske tjenester, men staten, derimot, er den «store bremseklossen».
GRATISARBEID. Mange leger velger trolig å benytte taksten for telefonhenvendelser ved bruk av elektroniske tjenester. Ordlyden i bestemmelsene for bruk av telefontakst er ikke entydig. Noen vil mene at en slik praksis er tvilsom. Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), som kontrollerer utbetalinger og takstbruk til leger, vil neppe godta dette. Da vil vi få krav om tilbakebetaling.
Uansett, telefontaksten gir fastlegen skarve 50 kroner per henvendelse, det vil si for rådgiving, prøvesvar, spørsmål rundt diagnostikk og behandling - arbeid som tar tid.
Til sammenligning: For epost-forespørsel til min regnskapsfører betaler jeg 450 kroner. Staten mener altså at fastlegene skal gjøre tilsvarende jobb nærmest gratis.
ØDELEGGENDE FORSKRIFT. I forslaget til ny fastlegeforskrift legges det opp til at legene skal kunne pålegges å bruke elektroniske tjenester. Dette var i utgangspunktet det eneste punktet i forslaget til forskriften jeg kunne ha en viss sympati for. Ikke påbudet, nei, men vektleggingen av å satse på ny teknologi.
Om forslaget til ny fastlegeforskrift vedtas med et slikt påbud, selv om det er formulert i en mildere form, vil vi ved Nordvegen Legesenter fjerne de elektroniske tjenestene fra nettet. Og vi begynner ikke å bruke dem igjen før vi får betalt for det.
Så får vi se hva staten gjør. Det er ikke første gang statens venstre hånd ikke vet hva den høyre gjør.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2012