Vil ha større valgfrihet i farlige oppdrag

Helseministeren varsler en gjennomgang av rutiner for helsepersonell i skarpe oppdrag. – Det bør vurderes om helsepersonell i større grad selv skal vurdere å sette eget liv på spill i usikrede situasjoner, sier professor Mads Gilbert.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Det er et moralsk og etisk anliggende om helsepersonell i større grad selv skal vurdere å sette eget liv på spill i usikrede situasjoner. Men spørsmålet må drøftes grundigere - i dag er regelverket for stivbeint, mener Mads Gilbert.

Bakgrunnen er 22. juli-kommisjonens uttalelse om «at det er et paradoks at frivillige risikerte eget liv mens helsepersonell sto på vent på ordre fra politiet».
Samtidig som kommisjonen påpeker i sin rapport at hovedregelen er at helsepersonell ikke skal gå inn i situasjoner der området er usikret, fastslår de at hjelp innen den første timen er kritisk for at personer med livstruende skader skal overleve.

Les mer: - Går aldri inn i kuleregn
Videre heter det: «Kommisjonen anser for øvrig at helsepersonell har en handlingsplikt når liv og helse står på spill».
Klar for en gjennomgang
Helseinnsats på usikre skadesteder må diskuteres, konkluderer kommisjonen.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier det er viktig at ambulansepersonell jobber i så sikre omgivelser som mulig:
Men vi vil likevel ta en gjennomgang av dette sett i lys av erfaringene fra 22. juli. Vi vil gå grundig gjennom dette for å se på om det er behov for endringer, sier helseministeren til Dagens Medisin.


Vil ha større vurderingsrom
Professor og anestesilege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er enig i at regelen nå må opp til vurdering.
Han mener det bør vurderes om helsepersonell i større grad selv skal vurdere om de skal sette eget liv på spill i usikrede situasjoner.
Dette er et spørsmål som vanskelig kan reguleres i loven. Det er et moralsk og etisk anliggende. Men det er helt klart at spørsmålet må drøftes grundigere. I dag er regelverket for stivbeint, sier Gilbert til Dagens Medisin.
Hvor langt skal helsepersonell gå når liv og helse står på spill?
Vi må ta høyde for at mennesker er forskjellige og derfor vurderer situasjoner som ulike i katastrofer. Jobben vår er å sørge for å unngå at katastrofen blir større enn den allerede er. Dette må igjen veies opp mot behovet for livreddende innsats som å stoppe blod og sikre luftveier, sier han.

Les mer: «Det var verken praktisk eller psykisk mulig å dra»

Dette er et moralsk og etisk spørsmål med en betydelig vanskelighetsgrad. Hvis man ser på de frivilliges innsats: De gikk inn med stor fare for eget liv. Det har jeg dyp respekt for. Jeg vil ikke være kategorisk i svaret, men vil si at det i større grad bør gis mulighet for et vurderingsrom der helsepersonell på individuelt plan og i teamet kan vurdere å gå inn selv om det utgjør fare for egen helse og sikkerhet, sier han.


Gilbert viser til situasjonen i Nord-Norge og sier at det er en lang responstid for politiet der.
Derfor har det allerede tvunget seg fram en praksis der helsepersonell går i gang med livreddende behandling før politiet når fram.
I dag er det mange eksempler på at helsepersonell går inn i situasjoner som ikke er sikret. Dette er en situasjon vi ser ofte her i nord, sier Gilbert, som selv sier han har vært i slike situasjoner.
Ønsker avklaring på stedet
Guttorm Brattebø, leder for prehospital akuttmedisin i Helse Bergen, ønsker en avklaring velkommen.
Det som det kunne komme en avklaring på, i den grad det er mulig, er at man kan ha rutiner på å etablere kontakt mellom politi og ambulansepersonell på selve stedet slik at kommunikasjonen ikke kun foregår mellom AMK-sentralen og politiets operasjonssentral. Så er spørsmålet om i hvilken grad ambulansepersonell får opplæring i å lese slike situasjoner. Men en avklaring om samarbeid mellom team på stedet og om de kan ta endelig vurdering tror jeg er veldig viktig, sier Guttorm Brattebø til Dagens Medisin.
Har satt i gang
Også fungerende helsedirektør Cecilie Daae støtter kommisjonens vurdering:
Det er derfor satt i gang et arbeid for å gå opp rutinene for de situasjonene hvor nødetatene skal jobbe sammen, eller er avhengig av hverandre. Det er etablert en styringsgruppe, under ledelse av Helsedirektoratet og med deltakelse fra både Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ett første oppstartsmøte er avholdt. En vurdering av, og en gjennomgang av rutinene i såkalte skarpe situasjoner, står øverst på listen over saker det nå blir igangsatt arbeid med, sier Daae til Dagens Medisin.
Dagens Medisin 13/2012

Powered by Labrador CMS