– Innvandrer-informasjonen kan bedres

I artikkelen «Fanger ikke opp nye innvandrere» 9. august går det frem at informasjon om fastlegeordningen ikke når ikke frem til nyankomne innvandrere, som derfor bruker legevakten i stedet for fastlegen.

– Det er et problem at mange asylsøkere og innvandrere ikke melder flytting når de flytter i Norge. Brev og annen offentlig informasjon som blir sendt, når dermed ikke fram, sier avdelingsdirektør Jørgen Sætre i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) til Dagens Medisin.

I artikkelen som omtalte doktoravhandlingen til seniorrådgiver Ursula-Georgine Småland Goth ved Høgskolen i Oslo og Akershus går det frem at mange innvandrere som oppsøker legevakten like gjerne kunne vært håndtert av fastlegen.

Les også: Legevaktleger brukes feilaktig

Når ikke frem til alle
Sætre leder Helfos servicesenter, som blant annet har ansvar for tildeling og bytte av fastlege og at fastlegene én gang i måneden får tilsendt en liste over hvem som er deres pasienter. Han understreker imidlertid at det er kommunene som «eier» fastlegeordningen.

Helfo sender ut brev til blant andre nyankomne innvandrere som folkeregistrerer seg i Norge, men ifølge doktorgradsarbeidet når ikke informasjonen frem fordi nyankomne innvandrere etter noen uker i landet flytter til et mer permanent bosted.

– Noen asylsøkere eller innvandrere flytter inn hos familie eller venner og fanges derfor ikke opp av «systemet». De har ingen registrert adresse og har heller ikke søkt og fått et midlertidig personnummer – et D-nummer – som gir rett til fastlege, bekrefter Sætre.

Samarbeider med UDI
– Hva akter Helfo å gjøre for å nå bedre fram med informasjon om fastlegeordningen – spesielt til nyankomne innvandrere, slik at de faktisk mottar og forstår informasjonen?

– Helfo samarbeider med UDI og Politiets utlendingsenhet når det gjelder asylsøkere. Dette samarbeidet kan forsterkes ved å vurdere ulike informasjonstiltak. I tillegg satses det på elektroniske kanaler som helsenorge.no og helfo.no. Arbeidet er godt i gang med brukertilpasset informasjon, svarer avdelingsdirektøren.

Han viser dessuten til at Småland Goth i avhandlingen peker på at legevaktene og innvandrernes egne organisasjoner kan være egnede kanaler til å formidle informasjon om fastlegeordningen til asylsøkere og innvandrere.

– Det synes vi er gode forslag, som kan bidra til at flere i disse gruppene får kjennskap til fastlegeordningen, sier han videre til Dagens Medisin.

Alle svensker omfattes ikke
Ifølge Sætre fører regelverket til at unge arbeidsinnvandrere fra Sverige eller Polen er de gruppene som hyppigst oppsøker legevakten fremfor den norske fastlegen.

– Når det gjelder arbeidsinnvandrere fra Sverige, Polen eller andre land, har de ikke rett til norsk fastlege før de melder flytting til Norge. Dersom de jobber i Norge, men har sin folkeregistrerte adresse i hjemlandet, har de ikke rett til fastlege i Norge. Ved sykdom vil de naturlig nok henvende seg til legevakta, sier avdelingsdirektøren.

Han synes derfor det ikke er så rart at doktorgradsavhandlingen peker på at arbeidsinnvandrere fra Sverige og Polen går oftere til legevakten enn gjennomsnittsbefolkningen.

Informerer asylmottakene
Jørgen Sætre forteller at for asylsøkere og innvandrere vil det meste av informasjonen om rettigheter og nyttige tjenester i det norske samfunnet bli gitt av UDI og de forskjellige asylmottakene.

– Helfo har god dialog med mottakene og har sørget for at de har tilgjengelig informasjon om fastlegeordningen, slik at de kan informere videre til beboerne på asylmottakene, sier han.

– Hvordan fungerer dette i dag?

– Når en ny asylsøker ankommer et asylmottak, er det mottakets oppgave å be Helfo om å bestille et D-nummer, slik at vedkommende kan få tildelt en fastlege. Når vi har mottatt et D-nummer fra skatteetaten, normalt i løpet av fire til åtte uker – får vedkommende asylsøker tildelt en fastlege. Informasjon om fastlegen som er tildelt asylsøkeren, sender Helfo til asylmottaket, som så informerer asylsøkeren om dette.

Vurderer brev på flere språk
Ifølge Småland Goth finnes introduksjonsbrevet som blir sendt av Helfo med tildeling av fastlege kun på norsk. Informasjonen er etter hennes syn dessuten formulert slik at også innvandrere med lengre botid i Norge kan ha problemer med å forstå innholdet.

– Er det aktuelt å sende ut brev på innvandrerens morsmål, slik at man sikrer seg at nyankomne forstår informasjonen?

– Bruk av språk er under stadig vurdering, og dette er en problemstilling som vil bli vurdert framover. I forhold til asylsøkere, vil den viktigste informasjonen bli gitt gjennom mottaksapparatet, UDI, asylmottakene og kommunenes flyktningkonsulenter, svarer avdelingsdirektøren.

Henviser også til nettsteder
Jørgen Sætre legger til at informasjon om fastlegeordningen også finnes på helsenorge.no og på helfo.no – både på norsk og engelsk.

– Det finnes også informasjon på helsenorge.no på en del andre språk, forteller Sætre, som legger til at Helfo hele tiden har et fokus på hvordan informasjonen om fastlegeordningen kan bli enda bedre.