Foto: Rune Thorstein

Legevaktleger brukes feilaktig

Legevaktleger  bruker tid på pasienter som like gjerne kunne vært håndtert av annet helsepersonell over telefonen eller henvist til fastlegen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dette går frem av en ny rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ved Uni helse i Bergen, som bringer legevaktdata fra det såkalte Vakttårnprosjektet. Gjennom dette prosjektet følger Nklm kontinuerlig utviklingen ved syv representative legevakter som omfatter 18 kommuner med en samlet befolkning på 226.000.

Det viser seg at tre av fire pasienter henvender seg med lidelser som ikke haster. Av disse blir sytti prosent håndtert av lege, resten av sykepleier. Når pasienten ringer først, avklares mye over telefonen og da blir bare vel halvparten undersøkt av lege – men når pasienten møter opp direkte på legevakten blir hele ni av ti sett på av lege. 

– Det må være nok kompetanse på legevaktsentralen, slik at de som tar telefonen kan sortere etter alvorlighetsgrad, oftere gi medisinske råd over telefonen og i større grad henvise pasienter til fastlegen, sier forsker ph.d. Elisabeth Holm Hansen til Dagens Medisin.

– Representativt
Forskeren ved Nklm forteller at legevaktene og kommunene som deltar i Vakttårnprosjektet er plukket ut sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å forsikre at de aktuelle legevaktene er representative for landet som helhet.

–  På denne måten kan vi estimere nasjonale tall for blant annet hvordan og når folk kontakter legevakten, henvendelsenes hastegrad, pasientenes alder og hvilke tiltak som blir iverksatt, opplyser Holm Hansen.

Hvert år har norske legevakter 2,1 millioner henvendelser. Av dem håndteres over halvannen million av lege, 500.000 av sykepleier. 63 prosent av henvendelsene ender i en legekonsultasjon på legevakten, mens legen håndterer 8,8 prosent av henvendelsene telefonisk. 29 prosent håndteres av bare sykepleier. Sykebesøk utgjør en liten andel av tiltakene (3,2 prosent).

Bruker legevakten ved forkjølelse
Fra 2007 har legevaktene registrert alle henvendelser som de har fått fra pasienter, pårørende og annet helsepersonell, blant annet hastegrad.

Siden har andelen pasienter med tilstander som ikke haster, men som kan vente til første passende anledning – såkalt grønn respons  – vært stabil på rundt tre firedeler av alle henvendelser ved de aktuelle legevaktene. Mellom hver fjerde og femte henvendelse er en mulig alvorlig tilstand som ikke kan vente (gul respons), mens bare rundt 2,5 prosent er akutte tilstander som haster (rød respons).

Ifølge rapporten kontakter tre av fire legevakten med tilstander som ikke haster, for eksempel om hvordan man fjerner en flått og forkjølelse med feber og ellers god allmenntilstand. Ifølge Holm Hansen trenger ikke pasienter med slike tilstander håndteres av lege, de kan like godt få råd over telefonen av annet helsepersonell med tilstrekkelig medisinsk kunnskap.

Sammensatte årsaker
– Hva er årsaken til at leger må ta hånd om pasienter som kunne ha fått en avklaring over telefonen av andre  på legevakten eller som like godt kunne ha oppsøkt fastlegen selv?

– Dette handler ikke minst om kompetansen til dem som betjener legevaktsentralen, om hvor flinke de er til å sortere henvendelser etter hastegrad, men også i hvor stor grad de er i stand til å gi medisinske råd over telefonen.  Også masse kjør på sentralen fører til at personellet ikke alltid har tid har tid til å gi telefoniske råd og derfor ber pasienten komme til legevakten. Mange blir også bedt om å komme – for sikkerhets skyld.  Når pasientene først er på legevakten, blir de nesten alltid vurdert av lege, svarer Elisabeth Holm Hansen.

Hun legger til at pasienter også oppsøker legevakten fordi det ikke alltid er like lett å få time raskt hos fastlegen. Også geografien spiller en rolle, dataene viser også  at jo nærmere legevakten man bor, desto mer bruker man den.

– Bør styrke kompetansen på sentralen
– Hvilke tiltak bør iverksettes for å redusere feil bruk av legen?

– Legevaktene må bli flinkere til å sortere pasientene og til å gi råd over telefonen. Kompetansen til dem som arbeider på sentralen bør derfor styrkes, og mulighetene folk har for å få råd og veiledning på telefonen bør gjøres mer kjent for befolkningen, svarer Holm Hansen.

Nklm-forskeren er også førsteamanuensis ved Haraldsplass Diakonale Høgskole i Bergen, der hun underviser på en videreutdanning for legevaktsykepleiere. Med doktoravhandling om legevakt og bred sykepleiererfaring fra legevakt som ballast, bidrar hun selv til å øke kompetansen til sykepleiere som arbeider på legevakt.

– Bør man være sykepleier for å betjene telefonen på en legevaktsentral?
 – Å vurdere samt å gi råd via telefon, er en vanskelig oppgave som krever medisinsk kunnskap og erfaring. Det har sykepleiere. Kompetansen er et kommunalt ansvar og handler først og fremst om at de som arbeider der har relevant erfaring og har fått tilstrekkelig opplæring. Tidligere var det forskriftsfestet at man måtte være sykepleier. Etter at dette kravet falt bort, har vi hatt en tendens til at også andre enn sykepleiere betjener sentralene, svarer Elisabeth Holm Hansen.

Hun legger til at det nå på nytt er aktuelt å forskriftsfeste hvilken kompetanse og utdanning man må ha for å betjene publikum over legevakttelefonen.

Powered by Labrador CMS