Sjekket om Helsetilsynet gjorde god nok jobb

Nå har Statens Helsetilsyn selv hatt tilsynsbesøk: En ny rapport mener Helsetilsynet bør gjennomføre tilsyn ved alle helseinstitusjoner hvert tredje år.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Statens Helsetilsyn har vært igjennom en likemannsvurdering som ser på hvordan de utfører sine tilsynsoppgaver.

Rapporten er laget av det europeiske partnerskapet for tilsynsmyndighetsorganisasjoner innenfor helse- og omsorgstjenester, European Partnership of Supervisory Organisations in Health Services and Social Care (EPSO).
EPSO uttaler at de mener Statens Helsetilsyn gjør en god jobb, men har forslag til flere forbedringsområder:
Tilsyn hvert tredje år
Ett av forslagene er at Helsetilsynet bør sørge for at alle organisasjoner som leverer helse- og sosiale tjenester bør besøkes minst hvert tredje år.
- Dette vil forhindre juks, hevdes det i rapporten, som sier at det å kun ha fokus på organisasjoner som leverer dårlige resultater kan føre til en ikke-rapportering av saker og at organisasjoner blir usynliggjort for tilsynsmyndighetene.
Direktør Lars E. Hanssen i Statens Helsetilsyn sier til Dagens Medisin at ressursene settes inn der potensialet for feil er størst: 
– Da jeg begynte i Helsetilsynet var det slik at vi hadde tilsyn i hver kommune hvert tredje år. Nå er tilsynene risikobaserte; vi har kun tilsyn der risikoen er størst. Imidlertid er jeg tilhenger av å gå til et gjennomsnitt av institusjonene –for eksempel for å kunne rose de som gjør det bra, sier han.
–  Men med de ressursene vi har i dag tror jeg det er riktig å bruke ressursene der potensialet er størst. Vi har ikke erfart at dette fører til juks. Tilsynene som er i fylket er så tett på tjenestene, de vet veldig mye og kjenner de enkelte sykehjemmene. De vet hvor de skal gå, og hvem som har behov for oppfølging, sier Hanssen.
Advarsler følges ikke opp
Rapporten påpeker videre at helsepersonell som har fått advarsel av Helsetilsynet ikke følges opp, og at det ikke er noen praksis for å forfølge advarsler.
– Det er Stortinget som bestemmer hvilke reaksjonsmåter vi har og hvordan det skal brukes. Når vi gir advarsel er det på sett og vis et gult kort vi ønsker at de skal rette seg etter. Hvis de ikke gjør det vil vi reagere og følge opp, sier Lars E. Hanssen.
Les mer: I Sverige fjernet man nylig advarsel som reaksjonsmåte.
For lite til utrykningsgruppen
Rapporten påpeker også at utrykningsgruppen som ble etablert i 2010 for å styrke den tilsynsmessige gjennomgangen av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, ikke får nok ressurser.
Bakgrunnen for at gruppen ble etablert var kritikken Helsetilsynet fikk for ikke å reagere raskt og grundig nok i saker der det var alvorlig pasientskade.
Hansen bekrefter at Helsetilsynet ikke får ressurser nok slik at utrykningsgruppen får tilstrekkelig:
Les mer: Utrykningsgruppen rykket ut 14 ganger
– Dette kommuniserer vi til Helse- og omsorgsdepartementet - det må være en sammenheng mellom ressurser og oppgaver. For tiden ansetter vi flere i utrykningsgruppen, så dette er noe vi prioriterer på topp innenfor den økonomiske rammen vi har, sier han.

Powered by Labrador CMS