Barn lever lengre etter kreft

Dette kommer fram i den siste årsrapporten fra Norsk Barnekreftregister, som ble utgitt 15. mars av Kreftregisteret.

Et skår i gleden er at ikke all barnekreft rapporteres videre til Kreftregisteret, og for enkelte kreftformer mangler det data for halvparten av pasientene.
Dette gjør det vanskelig å sammenligne  behandlingsresponsen.

Best overlevelse etter Hodgkins
For første gang presenterer Kreftregisteret samlede tall for all barnekreft i Norge – forekomst, overlevelse og behandling. I perioden 1985 til 2009 ble det i Norge registrert 3622 barn som fikk kreft.

Den kreftformen som flest overlever er Hodgkin lymfom, som i 1985 hadde en femårsoverlevelse på 93 prosent. I 2009 overlevde 96 prosent av disse pasientene de fem første årene.

Barn lever også lengre etter å ha fått påvist akutt lymfatisk leukemi, den kreftformen som står for nesten en firedel av barnekreftforekomsten. Jenter med denne diagnosen lever lengre enn guttene.
Ingen regionale forskjeller
Fra 1985 til 2009 har overlevelsen bedret seg slik for disse krefttypene:

• Akutt lymfatisk leukemi (fra 75 til 84 prosent)
• Hodgkin lymfom (fra 93 til 96 prosent)
• Non Hodgkin lymfom (fra 67 til 81 prosent)
• Nevroblastom, barn over ett år (fra 47 til 64 prosent)

For hele perioden sett under ett er det ingen regionale forskjeller i overlevelse. Det betyr at alle barn i Norge har tilgang på samme gode behandling, ifølge Kreftregisteret.

Gjelder 150 barn årlig
Antall barn som rammes av kreft ligger relativt stabilt. Mellom 140 og 150 barn under 15 år rammes hvert år av en kreftsykdom.

Leukemi og kreft i hjernen/det sentrale nervesystemet står til sammen for godt over halvparten av tilfellene:

• Leukemi (29 prosent)
• Kreft i hjernen/det sentrale nervesystemet (29 prosent)
• Lymfekreft (11 prosent)

Hvert tiende tilfelle rapporteres ikke
Barnekreftregisteret har i dag – tross mange purringer – bare komplette data for 90 prosent av krefttilfellene. Det er i tillegg mangelfull rapportering på de pasientene som er meldt inn til registeret. Det er særlig data på behandling og respons på behandling som ikke er komplette.
– Universitetssykehuset i Nord-Norge og St. Olavs Hospital er flinkest til å rapportere kreftdata, mens Oslo universitetssykehus har mye å gå på, sier barnekreftlege og forsker Finn Wesenberg, som leder Nordisk barnekreftregister for solide svulster (NOPHO).

– Med komplett datarapportering kan Barnekreftregisteret framover få et bedre datagrunnlag for å sammenligne kvalitet på behandlingen, og på sikt også få oversikt over senskader etter kreftbehandling, sier Wesenberg.

Mangler data for å sammenligne
Ifølge Finn Wesenberg er det vanskelig å si noe sikkert om barnas respons på behandlingen. For noen kreftformer mangler det data for over halvparten av pasientene, så funnene er usikre.

– Dersom vi skal kunne sammenlikne behandling og kunne få oversikt over senskader på barna som behandles for kreft, er det svært viktig at dataene er så komplette som mulig. Dette vil vi jobbe mye med framover, men det kreves ressurser både i form av personale og penger, mener Wesenberg.