Bedre kvinnehelse med kvinner i medisinen

OSLO: Hege Gjessing innledet, sammen med sykepleierleder Eli Gunhild By, til debatt på Dagens Medisin Arena om kvinnehelse på kvinnedagen 8. mars. Tema for debatten var om norske kvinner får bedre helse av at det er blir flere kvinnelige leger og ledere i helsevesenet.
– Vi tenker helt annerledes om kvinnehelse i dag enn for 30-40 år siden. Det er helt på linje tidsmessig med kvinnenes inntog i medisinen, og det har hatt enormt stor betydning for kvinners helse, sa Hege Gjessing, president i Legeforeningen.

Påvirker Stortinget
Hun fikk støtte av Sonja I. Sjøli (H), som er medlem av Stortingets helse- og omsogskomité.

– Det er ikke tvil om at flere kvinner i helsevesenet har bidratt til større fokus på kvinnehelse. Vi ser jo også at det i stor grad er de kvinnelige stortingsrepresentantene som tar opp problemstillinger omkring kvinner og helse, kommenterte Sjøli, som blant annet viste til temaer som vold og brystkreft.

Sjøli satt i panelet sammen med Ahus-direktør Hulda Gullaugsdottir, generalsekretær  Anne Lise Ryel i Kreftforeningen , professor og leder Karin Schenck-Gustafsson i Centrum för genusmedicin ved Karolinska Institutet i Stockholm og direktør Alice Beate Andersgaard i Helse Sør-Øst.

Bedre enn forventet
Andersgaard la frem utregninger for kvinneandelen i Helse Sør-Øst. Det var oppmuntrende tall for flere i både panelet og salen. I fjor var 65 prosent av alle ledere – på alle nivåer i Helse Sør-Øst, på foretaksnivå og i det regionale helseforetaket – kvinner. Innen forskning var 33 prosent av prosjektlederne kvinner. 53 prosent var doktorgradsstipendiater og hele 70 prosent var kvinneandelen blant post.doc.-stipendiater.
– Jeg ble ikke så overrasket over kvinneandelen blant lederne, men jeg trodde ikke det var så mange kvinner innenfor forskning, sa Andersgaard til Dagens Medisin.
Verre i Sverige
Karin Schenck-Gustafsson fortalte at det på langt nær stod så bra til i Sverige.
– På professornivå er det for eksempel bare 15 prosent kvinneandel. En del kvinner disputerer, men så forsvinner de. Vi har mye å gjøre i Sverige, fastslo den svenske kardiologen.

Tidligere legepresident, Torunn Janbu, mente at også i Norge er nok ikke kvinneandelen så langt unna den i Sverige når det gjelder professornivå.
Misbruker kvinnene makten?
Hulda Gunnlaugsdottir stilte spørsmål ved om kvinner misbruker makten. – Hvis tallene stemmer, hvorfor bruker vi ikke makten vi har? spurte Ahus-direktøren.

Hege Gjessing parerte med å spørre hvor lenge det har vært så stor kvinneandel. – Det kan være for tidlig å se resultatene av flere kvinner i medisinen og i helsevesenet. Kanskje er det riktig bruk av makt, undret legepresidenten.

Anne Lise Ryel, tidligere likestillingsombud og nåværende generalsekretær i Kreftforeningen, kommenterte at et slikt spørsmål aldri ville ha vært stilt av menn. – Det er ingen i Hydro eller Statoil som ville ha gjort dette til en problemstilling, påpekte Ryel.

Ikke i mål
Hun mener også at flere kvinnelige ledere i helsevesenet og i forskningen kan ha betydning for kvinnehelse og for prioriteringer i helsevesenet. – Heldigvis har det skjedd en endring i positiv retning.

Men debattantene var enige om at man ikke er i mål. Gjessing etterlyste etterlyste flere kvinner i styrene innenfor forskning som kan bidra til en annen prioritering av  hvilke forskningsprosjekter som skal støttes, og hun fremholdt viktigheten av flere kvinner i tidsskriftene.

Sonja I. Sjøli var saksordfører for saken om brystrekonstruksjon, som nylig var oppe i Stortinget, og hvor flertallet sa nei til en tidsgaranti for et slikt inngrep for brystkreftopererte.

– Jeg var forskrekket over en del av holdningene i Stortinget, sa Sjøli, som fikk siste ord på DM Arena: – På kvinnedagen synes jeg at vi også skal rette tanker til kvinner i andre deler av verden, kvinner som dør i forbindelse svangerskap, fødsel og barsel – og forsøke å gjøre noe også for dem.