Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helsedirektoratet avviser ME-press

– Helsedirektoratets vektlegging av de internasjonale konsensuskriteriene om CFS har vært en uavhengig vurdering, sier direktoratet.

Publisert: 2012-02-28 — 09.53 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.42)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

De ulike kriteriene for diagnostisering av sykdommen CSF/ME har lenge vært gjenstand for debatt:

Lobbyvirksomhet
Den svenske barnelegen Mats Reimer hevder i et blogginlegg i Dagens Medisin at Helsedirektoratet har vært utsatt for lobbyvirksomhet fra representanter for CFS-pasienter.

Reimer skriver at han er forundret over at Helsedirektoratet skal definere kronisk utmattelsessyndrom (CFS) etter nye internasjonale konsensuskriterier.

– At Helsedirektoratet vektlegger disse ME-kriteriene, tror jeg skyldes god lobbyvirksomhet fra representanter for CFS-pasienter som for alt i verden ikke vil ha CFS tilknyttet somatisering eller psyke, skriver Reimer.

Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet sier at de internasjonale konsensuskriteriene er utarbeidet av en uavhengig internasjonal faggruppe.

- Ingen rolle i dette
– Helsedirektoratet har ikke hatt noen rolle i dette men vært orientert om arbeidet underveis av faggruppens norske representant, sier Daae til Dagens Medisin.

– Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foretok i 2008 en systematisk gjennomgang hvor blant annet de ulike diagnostiske systemer som har vært benyttet eller anvendes ble gjennomgått og vurdert.I alt 12 diagnosesystemer ble omtalt, men konsensuskriteriene fra 2011 som nå diskuteres, er ikke blant disse 12. Notatet fra 2011 inneholder ikke noen anbefalinger om diagnostikk, men konkluderer med at det er behov for å identifisere forskning om validering og anvendbarhet, sier Daae.

Helsedirektoratet er i sluttfasen av å utarbeide et rundskriv til fastleger og helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– I rundskrivet vil ulike diagnostiske systemer presenteres og omtales, herunder kunnskapsgrunnlaget de baserer seg på og vurdering av anvendbarhet i klinisk praksis, sier hun.

– Utvikling av gode diagnostiske kriterier og anvendbare diagnostiske systemer er sentralt i forhold til å sikre pasienter riktig og presis diagnose og behandling. Ulike systemer har ulike innretning og gir mulighet både for under- og overdiagnostisering.

Daae viser til at en i internasjonal forskning benytter seg av de såkalte Fukuda-kriteriene, Canada-kriteriene og kriteriene utarbeidet av NICE.


Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!