Reserverte leger

Det er tvert imot pasientene som har rettigheter i møtet med sin fastlege, det være seg i spørsmål om henvisning til abort, p-piller eller assistert befruktning.
Samvittighetskvalene den enkelte fastlege måtte oppleve, blir altså underordnet pasientenes rett til medisinsk behandling og veiledning. Som det heter i rundskrivet om reservasjonsretten fra departementet, datert 31. oktober i fjor: «Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for henvisning».
NÅR DET gjelder «spørsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og fastleger», skriver departementet.
Fastleger med listeansvar har det fulle og hele ansvaret for helsetilbudet til sine pasienter, fastslås det - med henvisning til fastlegeforskriften. «Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg». Da er det kommunen som sitter med ansvaret for helsetilbudet til pasientene, slik det er formulert i kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven.
KRITIKERNE mener det rundt om i Kommune-Norge har vært praktisert en form for stilltiende reservasjonsrett. Man har klart å forene to hensyn: Samvittighetslegene har sluppet å måtte henvise, og pasientene har fått oppfølging og veiledning av andre leger i kommunen.
Tidligere kunne man nok på en annen måte flytte pasienter mellom leger innen primærhelsetjenesten. Men etter innføringen av fastlegeordningen er både det juridiske og etiske ansvaret lagt over på leger med listeansvar. Da er det ikke lenger rom for et delvis pasientansvar, argumenterer departementet.
LEGGER MAN bort spørsmålene om fastlegenes ansvar og pasientenes rettigheter innenfor rammen av lovverket, kommer andre hensyn til syne:
Hvis samvittighetslegene tvinges - hvilken kvalitet vil det være på den veiledningen og oppfølgningen som gis? Hvilke medisinske og etiske refleksjoner vil legene legge frem til tenåringsjenter som vurderer å ta abort? Klarer legene å skape tillit og trygghet for gode prosesser som kan danne grunnlaget for så vesentlige og krevende beslutninger?
MED DETTE som bakteppe flyttes fokus fra krav på behandling, til krav på god og forsvarlig behandling.
Legeforeningens sentralstyre skal i mars diskutere reservasjonsretten på prinsipielt grunnlag. Det blir en krevende, men viktig diskusjon: Spørsmålet er om hensynet til pasientene tilsier at det beste er at de ikke behandles av reservasjonslegene.
Leder, Dagens Medisin 02/2012