Uerfarne leger leder traumemottak

Kun syv av 37 traumeledere oppfyller kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for traumebehandling.

Har mindre enn ett års praksis
En studie nylig publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, viser at det er stor variasjon i erfaringsnivå blant norske traumeteam-ledere.
Studien, en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 37 av 45 mulige traumeledere ved de 45 sykehusene som kunne ta imot alvorlig skadde pasienter i tidsrommet da studien ble utført, viste at 20 av de 37 traumeteamene (54 prosent) ble ledet av assistentleger.

Les mer: - Vet ikke hvor mange som dør unødvendig tidlig
Flertallet hadde rundt 7,5 års erfaring, mens syv traumeteam ble ledet av ledere med mindre enn ett års praksis som traumeleder.
- Vår studie viste at det var store variasjoner i hvor mye trening lederne av traumeteam har, og hvor mye teamene trener sammen, sier Amund Hovengen Ringen.
Sammen med Magnus Hjortdal, fastlege i Alte, står han bak studien som undersøker traumeerfaringen og utdanning blant norske traumeledere.
Ringen er LIS-lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus (Ahus).
Forskjell på små og store?
Studien kan ikke si med sikkerhet om det er små eller store sykehus som har uerfarne leger som traumeledere.

I hovedsak ser det ut til at de større sykehusene har mer erfarne traumeledere, mens det oftere er mer uerfarne leger ved de mindre sykehusene.
Norge har 45 sykehus som kan ta imot alvorlig skadde pasienter. Universitetssykehusene fungerer som regionale traumesentre, men alle de 45 sykehusene skal kunne utføre akutt traumebehandling. 
Alle sykehus som mottar alvorlig skadde pasienter, har såkalte predefinerte traumeteam.
- De har kirurger med spesialkompetanse på bakvakt, men de kan oppholde seg hjemme og kan - mange steder - være langt unna. Mindre sykehus kommer opp i situasjoner der de må stabilisere pasienten før de kan transportere vedkommende til et traumesenter, sier Ringen.
- Da kan det ende alvorlig dersom traumelederen har lite kunnskap og erfaring, tilføyer han.
Ideell traumeleder
37 traumeledere ble spurt om hvorvidt de føler at de har nok erfaring til å være traumeleder. Fem av dem svarte at de ikke hadde tilfredsstillende erfaring for å ta denne rollen.
De ble også spurt om traumetrening: 17 av 34 (50 prosent) syntes at de hadde hatt tilfredsstillende trening, mens de andre følte at de måtte ha flere kurs for å kunne være traumeleder.
- Tidligere undersøkelser vi har gjort, viser at lederskap er oppfattet som den aller viktigste menneskelige faktoren medlemmer i et traumeteam bør ha, sier Ringen.
I studien kommer det frem at både medlemmer og ledere i traumeteam mener den ideelle traumelederen bør være en erfaren kirurg, ha svært god kunnskap om traumatologi, kommunisere tydelig og utstråle selvtillit. Traumeteam-medlemmene anser at traumeerfaring er en forutsetning for å være traumeleder.
Den minst erfarne
Syv av 37 traumeledere (19 prosent) oppfylte kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for traumebehandling.
- I norske traumeteam kan lederen være en av de minst erfarne medlemmene av teamet. Det er gode grunner til å tro at traumeteamledere med lite praktisk erfaring og lite trening i traumekirurgi ikke kan prestere optimalt. Dette er ikke bare negativt for traumeledere og medlemmer, men kan også påvirke utfallet for pasienten, sier Ringen til Dagens Medisin.

- Må trene unge kolleger
Guttorm Brattebø, akuttmedisinsk leder i Bergen, sier det er viktig at en gjør de unge kollegene i best mulig stand til å be om hjelp tidlig.
- Når det er så mange akuttsykehus som skal ha akuttfunksjon, vil det bli en veldig stor vaktbelastning på overlegene dersom de skal ha bakvakt hele tiden. Den som er medisinsk ansvarlig for traumebehandlingen, må sørge for systemer som er robuste, sier Guttorm Brattebø, leder for prehospital akuttmedisin i Helse Bergen, til Dagens Medisin.
- På et sykehus med tre-fire overleger i bakvakt og assistentleger i front, må det trenes slik at assistentlegen vet hva han eller hun skal gjøre før bakvakten kommer til, tilføyer Brattebø.
Han trekker frem en undersøkelse for noen år tilbake som viste at teamtrening lokalt avhenger av hvorvidt man har ildsjeler til stede på sykehusene. - Det er altså ikke bare ressurser det kommer an på. Slik tror jeg det er ennå, sier Brattebø.
Dagens Medisin 03/2012