Tidlig ultralyd: - En dyr vei

ÅPENT MØTE OM ULTRALYD/OSLO: Marit Hermansen, leder i norsk Forening for allmennmedisin har sett på forslaget om tilbud om tidlig ultralyd fra allmennlegens synspunkt.

Trygghet
Mandag ettermiddag minnet hun om, på seminaret om tidlig ultralyd, i regi av Helsedirektoratet, at store deler av svangerskapskontrollen foregår i primærhelsetjenesten.
- Jeg ser at de to hovedargumentene når politikerne sier ja til tidlig ultralyd er likhetsprinsippet og trygghetsprinsippet.

Les mer: Kostnader dobles ved innføring av tidlig ultralyd

-    De gravide ønsker seg trygghet, de vil se at hjertert slår og forsikre seg om at de får et friskt barn. jeg følger veileder for svangerskapskontroll med mine pasienter. Veilederen kom i 2005, og da var kontrollhyppigheten av friske gravide større.
-    Nå bruker jeg stadig mer tid på å trygge pasientene mine, også de gravide. For friske gravide er det i liten grad nødvendig med tileggsundersøkelser, sa Hermansen.

En rapport nylig framlagt av Kunnskapssenteret  konkluderte med at en rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 - 13 - slik det er foreslått - kan ha samme formål som dagens tilbud om ultralyd i svangerskapsuke 17 – 19.

"For sikkerhets skyld"
-   Jeg finner ikke at det finns helsefaglig eller helseøkonomisk argumentasjon for å innføre tidlig ultralyd for å oppnå helseeffekt, sa hun, og la til:
  
-    Vi er på vei inn i “for sikkerhets skyld”- medisinen. Det er en dyr vei. Jeg har stor tro på gravide kvinners evne til å ta egne valg, sa hun.

Hermansen mener dessuten informasjonen om tidlig ultralyd kan være vanskelig å forstå for gravide.

- De kommer for å se om barnet er friskt mens undersøkelsen er designet for å finne risiko for sykdom.