Farmasøytene vil ha apotekresept

Hensikten med en slik ordning, kalt apotekresept, er at en del reseptlegemidler som brukes mot ukompliserte plager, skal bli lettere tilgjengelig for publikum på en trygg og forsvarlig måte, skriver Apotekforeningen.
En såkalt apotekresept kan ifølge foreningen være aktuelt for p-piller og legemidler mot øyeinfeksjon, influensa, visse typer allergier og eksemer, munnsår, hemorroider og neglesopp.
Har tillit
Fagdirektør Hilde Ariansen i Apotekforeningen mener farmasøytene i apotek er kvalifiserte til å utlevere en del reseptpliktige legemidler uten legeresept.  Hun viser til at utleveringen må ta utgangspunkt i en protokoll som kunden og farmasøyten i fellesskap går gjennom og som myndighetene har fastslått.
Tre av fire blant folk flest mener at farmasøytene i apotek har den kunnskapen som skal til for å kunne gjennomføre en ordning med apotekresept, i følge en TNS Gallup-undersøkelse for Apotekforeningen.

Frigjør ressurser
– Det er stort behov for mer effektiv utnyttelse av ressursene i helsetjenesten. Dette vil være et bidrag til å frigjøre ressurser for fastlegene, som allerede er hardt presset. Se bare på diskusjonen som går nå om nye sykmeldingsrutiner fra NAV, uttaler Hilde Ariansen i pressemeldingen fra Apotekforeningen.
Går sterkt imot
Allmennlegene selv er ikke på langt nær enige med Apotekforeningen. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, sier til Dagens Medisin at foreningen har tre hovedinnvendinger mot forslaget:
– Vi registrerer at norske farmasøyter ønsker å utvide sitt fagfelt. Norsk forening for allmennmedisin går sterkt imot dette.  Apotekansatte har ikke utdannelse eller kompetanse i diagnostisering og behandling, men selvfølgelig inngående kunnskap om legemiddel og legemiddelbehandling. Det er gledelig at folk har tillitt til apotekene, men det er utfra den praksis og service apotekene yter pr. i dag, sier Hermansen.
Hun understreker også at apotekene kommer i en “bukken- og havresekken” rolle.
– De ansatte vil bidra til økt salg ved sin praksis og utlevering. Lovverket er slik innrettet i dag at leger ikke kan drive apotekvirksomhet, nettopp av denne grunn.
Det tredje momentet til allmennlegene er at en apotekresept ikke innebærer noen avlastning for legene.
– Fastlegene trenger ikke avlastning for denne typen virksomhet. Diskusjonen som har gått om fastlegenes kapasitet har pekt på økende byråkrati og pålagte oppgaver utover den direkte pasientkontakt. Diagnostisering og behandling av lidelser, både banale og alvorlige, er den høyest prioritert og mest sentrale delen av fastlegenes daglige virke, sier Hermansen.
Nåværende ordning
Hun legger til at det allerede er en ordning for legemidler som det er forsvarlig å bruke uten forutgående legevurdering og at disse har reseptfritak.
– For alle disse sykdommene som Apotekforeningen nevner, bør det gjøres en del klinisk arbeid før man eventuelt ender opp med å skrive ut medisiner. Liberal utlevering av medisiner til disse diagnosene, uten at de sikkert klinisk verifiseres, kan forsinke diagnostikk av potensielt alvorlig sykdom. Videre er det slik at det hos fastlegen gjøres, og gjerne forsøkes, en rekke ikke medikamentelle tilnærminger før man skriver ut slike medisiner. Mer liberalisering fører mest sannsynlig til økt medikalisering, noe verken samfunnet eller pasient er tjent med, poengterer Marit Hermansen.
Ikke begeistret
Leder av Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, er heller ikke begeistret over forslaget fra Apotekforeningen.

– Det ble laget en rapport på farmasøytforskriving av Tamiflu. Hovedbudskapet var at dette ikke var uforsvarlig, men det var heller ingen tegn til av dette avlastet legene. I all hovedsak gikk Tamiflu til hamstring, og hovedeffekten var økt slag uten indikasjon, kommenterer Hansen overfor Dagens Medisin.